Bokelskere.no

Du hadde rett!

Kvilstund ved skogen ein snøtung kveld

Eg veit kva skogar dette er
Men eigarmannen bur kje her
så ingen ser det eg får sjå
med' snøen fyller skog og snær

Eg trur kje Blakken kan forstå
kvi husbond let han drøla så
med' sjø og skogar blir til kvitt
og Lussinatta aukar på

Han rister bjøllekransen blidt
og undrast om eg blundar litt
Det susar lint i frosen mjell
og djupe skogen milevidt

D'er ljuvt i skogane i kveld
Men eg har ærend attom fjeld
og mange mil før mørkret fell
og mange mil før mørkret fell

(Sigmund Skar)

(visse muligheter for trykkfeil, da jeg har hentet teksten fra bokhylla.no. De scannede sidene der er ikke helt gode å lese)

Artig med rim-rekkefølgen, som Skard har greid å følge, riktignok ved hjelp av litt sære ord som "frosen mjell".

Om vi forutsetter at jeg har lest (og skrevet) rett ;-)

Jeg likte oversettelsen.
Selv om jeg av en eller annen grunn sitter igjen med en helt annen FØLELSE av å ha lest oversettelsen enn jeg hadde da jeg leste originalen.

Diktet er en klassiker .
Sigmund Skard har en virkelig fin oversettelse (med en riktig rim-rekkefølge). Det er ikke så lett å få dette til .

Så på TV at J.F.Kennedy hadde dette diktet som en favoritt og det var han ikke alene om.

Forsøkte en gang på en "gjendiktning" av samme diktet :

Hvem som eier skogen her-jeg tror
det er i landsbyen han bor.
Han ser meg neppe når jeg stanser her
og stillt beskuer skogens hvite trær.

Min gode ganger undres sikkert på
hvorfor vi skal stoppe nå
Her mellom skog og islagt vann
på vintermørke kveld i frossent land.

Han rister sine selebjeller små
og spør om det er tid for dette nå.
Her høres intet enn en pust av vind
og sne som faller på mitt kolde kinn.

Skogen står så vakker dyp herved
men plikten tvinger meg avsted
Langt å dra før jeg får fred
langt å dra før jeg får fred,