Alt for lang bok, skrevet helt uten innlevelse. De første 650 sidene er ikke noe annet enn oppramsing av hendelser, og jeg får ikke sympati for hverken helten Halvor eller noen av de andre karakterene før helt på slutten. Dagboken til Halvor er særdeles urealistisk (hvem skriver dagbok SÅ utfyllende, selv skipbrudden i en livbåt?), og kunnskapen til mannskapsmedlemmene er påfallende Wikipedia-lik, som nevnt i kommentar under. De lystne kvinnfolkene i boka hører nok best hjemme i sjømannsfantasier
Slutten trekker forøvrig litt opp. Endelig får man se litt følelser fra de ellers éndimensjonale karakterene
Viser 1 svar.
Enig. Ja, romanen har i grunnen blitt et merkelig prosjekt som jeg på forhånd hadde sansen for, men det stoppet seg rundt side 200. Det blir nesten litt komisk når Michelet takker forlagsredaktørene for blant annet "tøffe strykninger". Lurer på hvor de kom hen :)
Sist sett
