Bokelskere.no

Jeg har løpet av sommeren lest Lysår. Jeg må innrømme at jeg la den fra meg og tok den igjen flere ganger. Det var ikke akurat noen pageturner, ikke for meg i allefall. Den hadde alikevel noe som gjorde at jeg tok den igen og igjen .James Salter har etter hvert har fått benevnelsen forfatternes forfatter. Det tok allikevel noe tid før jeg virkelig ble betatt av denne romanen

I følge Wikipeda er et lysår ikke et tidsrom, men lengden fotonene i en lysstråle tilbakelegger på ett år. Det beveger seg med en hastighet på nesten 300.000 kilometer i sekundet. . Jeg betrakter lysår som forfatterens metafor på livet til ekteparet Viri og Nedra. Et lysende liv der lyset raskt går forbi og brenner ut. . Viri er jøde og en vellykket arkitekt. Nedra er en vakker hjemmefrue og utad en perfekt hustru og vertinne. De har to døtre og bor i en stor og vakker villa i et bedre strøk i New York. Det er en skildring fra de er et meget vellykket nygift ektepar fram til de som skilte foreldre har voksne døtre.

De første årene av Viri og Nedras kteskap skildres som meget lykkelig og tilsynelatende vellykket. De har gode venner og hyggelige selskaper. De er vakre og de er intelligente. På utsiden virker alt som en drømmetilværelse . De elsker hverandre, men de klarer ikke ta vare på kjærligheten. De kaster den bort i jakten på velstand og innpass i de rette kretsene. Viri opplever en fatal forelskelse og Nedra er notorisk utro. Så følger vi dem gjennom separasjon, skilsmisse, og så i deres liv uten hverandre. Romanen en kort fortalt en fortelling om vellykkethet, fasader, og hverdagslige aktiviteter.

Strukturen i boka veksler mellom fortelling og samtaler. Det er viktige og tidløse tema Salter belyser her. Imidlertid tror jeg denne romanen bare kunne skrevet på 70 tallet. Det er frigjøringens tiår med bryting mellom det moderne liv og gamle normer og kjønnsroller. Det tiåret da fokus for første gang ble satt på samliv, seksualitet, rollemønster og følelser. Jeg kjenner igjen tema fra flere romaner som kom ut på den tiden. I perioder kunne boka framstå som litt kjedelig og kald. Forfatterens stil og språkføring ga allikevel boka framdrift og aktualitet.

Jeg tillater meg også å sitere Cathrine Krøger som har en fortreffelige anmeldelse på dagbladets kultursider i dag 23. september.
“Jeg kommer til å beskrive livet hennes innenfra og ut, fra kjernen», skriver forfatteren om vakre Nedra med de nøttebrune øyne; elegant, subtil, skarpsindig, «av og til rampete, sterkt tilbøyelig til å elske, og ikke altfor fintfølende når det gjelder veivalget». I en bok som inneholder de mest avslørende personkarakteristikkene jeg har lest. Skildret ikke psykologisk, men estetisk: Litt flass, en begynnende rynke”.

Mitt inntrykk er at det er handlingen i et nøtteskall, en estetisk skildring av to mennesker, deres liv og forhold til mennesker som står dem nær og mennesker de tilfeldigvis møter. Det handler også om et lysår som er i ferd med å svinne. En bok som jeg tror treffer de fleste 68erne.

En veldig god omtale av ei bok som er vanskelig å beskrive til andre. En estetisk skildring er nok ganske presist. Det er mange vakre poetiske passasjer.