Dette er en fantastisk bok som jeg anbefaler på det sterkeste så det er sagt.
Tørk aldri tårer av komiker og forfatter Jonas Gardell handler om da HIV og AIDS kom til Sverige på tidlig 80-tall. Vi skriver 1982 da hovedhandlingen starter. Vi føler Benjamin og Rasmus, to unge gutter som treffer hverandre som ferske ut-av-skapet-homser i Stockholm. Før det får vi tilbakeblikk til hver av deres oppvekst, Benjamin som Jehovas vitne, Rasmus, en følsom gutt, enebarn fra en liten småby utenfor Arvika.
Boka veksler frem og tilbake i tid, men det er aldri problematisk å følge med. Vi er på sykehuset, på smitteverneavdelingen, hvor en pasient ligger for å dø av den fæle nye sykdommen AIDS, vi får historikk, medieglipp fra USA der noen skriver om det immunødeleggende viruset som slår ned i homofiles rekker, hvor folk dør som fluer.. Men i Sverige har de enda ikke oppdaget det, men noen dør av lungebetennelser, infeksjoner, ekle kreftvarianter.. Gardell gir oss historien, noen sider med fakta innimellom, men mest er dette historien om Benjamin og Rasmus og deres oppvekst, og veien til å leve ut sin homofili, om miljøet i Stockholm, det harde, tøffe miljøet, hvor en gutt som Rasmus bare gir og gir uten grenser, helt til han treffer Benjamin. Dette er en var, varm, vakker roman om kjærlighet mellom de to, mellom foreldre og barn. Rasmus`mors følelser for sin sønn er gjenkjennende, til å gråte av. Gardell beskriver disse følelsene så rått, så vakkert , så fint- så ekte. Jeg ante ikke at han kunne skrive så godt.
Det er vondt å lese om det harde klimaet som møter Rasmus da han oppsøker homsemiljøet i Stockholm, hvordan de bedriver sjekking, bare for å få se sex, hvor som helst, med hvem som helst , de møkkete plassene, Centralstasjon, urinaler, så skittent , så billig..
Og jeg tror Gardell vet hva han snakker om, det er troverdig. Jeg tror ikke jeg har lest noe skrevet på denne måten om dette temaet før.
Les mer i bloggen min HER
Sist sett
