Bokelskere.no

av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Utgitt 2009.

Denne fine, lille boka ble med meg hjem fra biblioteket for en tid tilbake. Jeg klarer ikke å huske hvorfor jeg lånte akkurat denne. Var det en anbefaling på en blogg som gjorde det? Sto det om den i avisa? Jeg husker ikke. Uansett er jeg veldig glad nå i etterkant for at akkurat denne boka ble med meg hjem. Litt om handlingen fra forlaget Oktober sine sider:

""Jeg ser ut av vinduet og inn i leiligheten i blokka overfor. Det er rart å tenke på hvor mange mennesker som bor der og lever sine liv og ingen ser inn til meg og Epsilon, og hva skal man da med gjenboere".

Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre".

Dette er en roman jeg godt kan tenke meg å lese en gang til, om ikke alt for lenge. Jeg angrer på at jeg ikke markerte underfundige avsnitt underveis, eller at jeg ikke dvelte mer ved handlingen før jeg gikk videre. Mye sies nemlig ikke i denne romanen her, man må liksom lese litt mellom linjene. Som om dette skulle være en novelle. Fortellerstilen passer den gamle damen, og gjør at man vil lese videre. Mathea er jo så snål, men samtidig tror jeg alle kan kjenne seg igjen i hvordan hun ser verden og seg selv.

Dette er en av de bøkene jeg ikke likte :)