Bokelskere.no

av Merethe Lindstrøm. Utgitt 2011.

Denne romanen fikk Lindstrøm Nordisk råds litteraturpris for i 2012 og Kritikerprisen 2011. I litteraturgruppa mi var dette en av romanene vi vurderte å velge i fjor, men da vi leste mer om innholdet i romanen, fenget det ikke. Jeg kjøpte romanen tidligere i sommer fordi den var superbillig, for til vanlig velger jeg heller å låne bøker på biblioteket. Billig og bra, og veldig greit hvis man ikke liker romanen man leser.

Forlaget Aschehoug skriver:

"Et eldre ektepar har inngått en stilltiende pakt om ikke å snakke om sin fortid. Mens han lukker seg mer og mer inne i seg selv, prøver hun å bryte ut av isolasjonen og tausheten. Hvem var hushjelpen de begge ble så sterkt knyttet til i en periode, men som de brått sa opp?

Merethe Lindstrøm skriver fram et stramt, fortettet familiedrama om fortielse og taushet. Det handler om kjærligheten mellom to mennesker som har tatt viktige valg de definerer hele sin tilværelse ut ifra, for så å oppdage at noe ikke lar seg overse. Fortiden dukker ikke bare opp igjen, den har vært der hele tiden".

Romanen fenget meg i grunn lite. Jeg irriterte meg litt over skrivestilen (fortid, nåtid, assosiasjonspreget, repeterende) og opplevde ikke at tematikken vakte interesse. Eller kanskje det heller er hvordan forfatteren velger å legge frem tematikken? Jeg "følte" hverken innholdet i romanen eller med jeg-personens tanker. Hvorfor forteller ikke ekteparet om hemmelighetene sine? Hvorfor blir mye forbigått i stillhet? Jeg føler meg i grunn mer irritert enn beveget og er litt glad for at dette ikke ble en litteraturklubb-bok. Hvis jeg skal trekke frem noe positivt er det at tittelen er dekkende og god. Andre som har skrevet om romanen er Pervoluto og Beathes bokhylle. Førstnevnte sier at vel mye blir fortalt og ikke ikke vist, noe som jeg er helt enig i!

Jeg likte denne veldig godt. På Bokelskere i kveld var der flere som har skrevet varmt om bøker jeg ikke har likt. Når du så skriver at du ikke falt for denne, som jeg likte godt, så må jeg bare tenke på hvor forskjellige vi er :)