Lesegleden kommer fra min mor og min mormor. Min mormor hadde mange velfylte bokhyller (i hvert fall slik jeg husker det - jeg var ganske liten når jeg så dette) og jeg syntes det var et vakkert syn med alle disse bøkene. Men min mor er nok største pådriver her. Hun leste alltid for min bror og meg når vi var små. Hver kveld leste hun forskjellige barnebøker for oss. Og hun behandlet bøkene med en så stor respekt. Med sine vakre hender bladde hun om med elegante bevegelser. Det var magi og vakkert på samme tid. Når jeg begynte å lese selv, så brukte jeg fort mye tid på biblioteket. Både på skolen og det lokale og leste alle hestebøkene som var skrevet tror jeg. Og vi hadde også masse spennende bøker hjemme. Blant annet noen dyreleksikon jeg elsket over alt på denne jord. Kunne bla i disse i timesvis og lese og lære om alt fra katter og hester, til krypdyr og insekter. Selv den dag i dag elsker jeg å bla i disse bøkene. For meg er bøker mer enn en historie. De er fysisk vakre å se på og gir en god følelse av å holde i hånden og å bla i sidene. Kanskje jeg har en bokfetisjme?? Selv om jeg hata regnskapsboka mi og rev denne i fillebiter etter endt videregående :)
Sist sett
