Kjedelig!
Viser 14 svar.
Oppdaget akkurat nå at du hadde betegnet denne boken som kjedelig! Vanligvis har du og jeg ganske like meninger om bøker. Nå er det en stund siden jeg leste boka, men jeg husker den egentlig ganske godt og synes det var en sår og fin bok om et barn som ble oversett! Skal lese den om igjen senere og se om jeg skifter mening. Ellers er jeg en stor beundrer av Niels Fredrik Dahl. Leste senest hans bok "Herre" som jeg også likte veldig godt.
Tenkte igjen på denne (På vei til en venn) nå når jeg lytter Niels Fredrik Dahl sin siste roman - Fars rygg. I atmosfære minner de litt om hverandre - i begge skildres den ensome, fintfølende gutten som er "alene i verden". På vei til en venn husker jeg som en av de vakreste, gripende barneskildringene jeg har lest. (Gir gjerne terningkast 6 til den) - I Fars rygg finner vi også en vakker skildring av oppvekst - språklig er N. F. Dahl helt perfekt.
Jeg synes ogs N.F. Dahl er en god forfatter..solid og "kvalitets-bevisst"; egentlig litt undervurdert....jeg likte også den siste diktsamlingen hans.
Jeg leser ikke så mye diktsamlinger, men denne skal jeg sannelig lese når du anbefaler den. Ja, enig med deg i at han burde vurderes høyere! Men han er selv en stillferdig mann.
Den som var så fin? Jeg husker jeg var helt fengslet av På vei til en venn - husker jeg riktig, klarte jeg dessuten nesten ikke å legge den fra meg før den var ferdiglest.... ;-)
Ha-ha! Det er iallfall den korteste bokanmeldelsen du noensinne har skrevet.... (Jeg har den, men har ikke lest den)
Du må grave den frem. Den må leses :)
Uff, ja. Er vel ikke veldig imponert over meg selv denne gangen. En utrolig intetsigende kommentar fra min side, for å være helt ærlig! Jeg husker at jeg ble innmari utålmodig mens jeg leste boka fordi jeg ventet på at gutten i boka skulle komme frem til denne vennen - mens jeg som leser ble "oppholdt" med et utall av digresjoner under veis. Men så var det kanskje veien og ikke målet som faktisk var poenget .... ;-)
Litt sånn "Mens vi venter på Godot", kanskje..
Det er ikke så ofte vi vurderer så forskjellig, Rose-Marie...denne synes jeg var en vakker og sår og viktig roman.Jeg har faktisk vurdert den til terningkast 6. Den har en stram komposisjon og tar opp et viktig tema.....bare tittelen er kjempegod...hvem vil ikke kunne si "På vei til en venn"...og dette var viktig for gutten i boken..et ensomt menneske som søkte oppmerksomhet og kjærlighet, så gikk det som det gikk...den boken gikk virkelig under huden på meg. Vakkert skrevet.
Den sekseren fikk den lett av meg. Denne boka kommer jeg ikke til å glemme med det første. Utrolig godt håndtverk, og temaet er som du sier viktig. Minnet meg i grunnen litt om "Skråninga". De to kan man godt sammenligne på fordypningsoppgaven på vg3.
Denne kommentaren gjorde meg nysgjerrig og naa kommer jeg til aa lese Paa vei til en venn! Har aldri lest Dahl. Tillers Skraninga er jo mesterlig!
Ja, jeg synes også at Skråninga var veldig bra, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har lest På vei til en venn for lenge siden :)
Det er litt morsomt, for vi har ofte helt forskjellig formening om bøker. Jeg likte denne veldig godt på tross av den fryktelige historien som fortelles. Godt språk, fin stil. Og Jeg likte de brå synsvinkelskiftene.