Bokelskere.no

Hilda - Kammerpike
Hadde ikkje dei heilt store forventningane til denne, og det var like greit.
Enger fortel om Hilda Cooper som i 1926 kjem til Oslo for å arbeide for dronning Maud som kammerpike.
Eg er ikkje spesielt oppteken av livet ved hoffet, men, hadde likevel venta meg litt meir enn dette.
Opplevde innhaldet som oppstykka og lite engasjerande. Eit liv som er så sterkt prega av kjolar og staffasje verka kjedelig på meg. Men, det må ha vore viktig for Hilda Cooper, sidan ho valde å forsake ganske mykje etterkvart for å bli i jobben.
(Må elles tilstå at det var namnet på hoffdama som fekk meg til å kjøpe boka.... :-D)
Min kar: 3 ..og den er svak

Denne boken likte jeg! Jeg har hatt «Kammerpiken» liggende lenge, blant annet på grunn av flere kritiske omtaler her. Forfatteren gir oss et interessant innblikk i en ellers lukket verden, et rørende portrett av en prinsippfast og pliktoppfyllende kvinne, et tidsbilde og et inntrykk av hvordan britene så på nordmenn. Jeg kan skjønne at du synes det blir for mye «kjoler og staffasje». Skal jeg være riktig kritisk hadde jeg gjerne sett at forfatteren valgte ut enkelte av dronning Maud nydelige plagg og beskrevet dem enda mer detaljert, så jeg kunne se dem for meg.

En biting; i et avsnitt på side 126 står følgende:
« (… ) Olivia (ved Appleton House, England) i hemmelighet hadde stilt sin egen arbeidsomme og butte kropp til disposisjon til forskningen. Pengene hun månedlig fikk for å spise noen små tabletter hun ikke riktig visste hva gjorde med henne, men som kanskje kunne vise seg å være nyttige for mennesker som hadde noe forskerne kalt løpsk celledeling, ga hun til svigerdatteren. Kvalme og tynnere hår trakk hun på skuldrene av.»

For meg høres dette ut som et forsøk med å prøve tabletter med cellegift for kreftbehandling på en frisk kvinne. I så fall et forkastelig forsøk jeg gjerne skulle ha visst mer om.