Dette er etter min mening en av de beste romaner som er skrevet i vår tid. Det vil si den var nok foran sin tid. Kort fortalt (for det bør være kjent for de fleste bokelskere ble boken mest kjent fordi den ble tiltalt av retten (siden bekreftet av høyesterett som et umoralsk og utuktig skrift - " idet vesentlige partier domineres av ytterliggående skildringer av kjønnslige opplevelser som beføling og slikking av kjønnsorganer og samleier i varierende stillinger og situasjoner". Forfatteren Agnar Mykle , og utgiveren , Harald Grieg , var å anse for hjemfalne til straff- "idet de hadde utgitt, fallholdt (?) og på annen måte søkt å utbre dette skrift"
I mange år hadde hadde Agnar Mykle stått som de susende samleiers skildrer i norsk litteratur. I bok etter bok hadde han dradd til felts mot puritanismen og seksualfiendtligheten i det norske samfunn. Han begynte i 1951 med "Tyven, tyven skal du hete". Men lite anta Agnar Mykle at det var sin egen skjebne han beskrev med historien om kringkastingsmannen Ask Grande som kom for retten fordi han hadde prøvd å slå den norske moralismen til jorden. Han kunne neppe vite at det var sin egen forsvarstale han dengang la i munnen på sin helt da han lot ham si "I denne forsamling, og særlig overfor pressen , finner jeg å måtte gjøre oppmerksom på at samvær mellom mann og kvinne , også seksuelt samvær er tillatt i Norge!".
Da Mykla skrev og utga "Rubinen" , var han helt uforberedt på det som skulle komme. Rettsforfølgelsen kom som en total overraskelse på ham. Og mange mener at selv om han rakk å utgi nok noen bøker, ble han som "forfatter" og som menneske "drept" av det norske rettsystemet!
Nok om det: Denne glimrende romanen fortjente ihvertfall ikke da og heller ikke i ettertid å bli uthengt nærmest som et spekulativt , pornografisk skrift.
De som har fulgt med i de sitater jeg har lagt inn fra denne bok, vil ha merket seg at jeg konsekvent IKKE har brukt et eneste av hans seksuelle beskrivelser. Til det er boken for god. Det jeg ville ha frem ved å utelate disse var nettopp hvor godt boken står seg uten disse "slibrigheter" som enkelte anmeldere den gang valgte å betegne disse som.
Boken var en direkte fortsettelse av "Lasso rundt fru Luna" som jeg også vil anbefale. Dessverre er det forståelig at den planlagte 3.je bok i trilogien om Ask Burlefot aldri ble til. Det ville blitt oppfattet som spekulativt, fordi det anmeldelsen og rettsaken med inndraging av "Rubinen" måtte jo bli det stikk motsatte av motstanderne hans ønsket, salgstallene skjøt i været ut over alle rekorder.
Men som sagt: Les boken. Den er så stilistisk og musikalsk, kunstnerisk komponert at jeg for min del må helt tilbake til Alexander Lange Kielland for å finne noen norsk forfatter som er i nærheten av å være vår litteraturs stilist.
Men, hele våren og sommeren 1957 stod i Myklesakens tegn.Rettsaken gikk for åpne dører og folk stod i kø for å slippe inn i rettsalen.
Bare en liten "digresjon" fra meg angående boken. For nederst i et slags "kryptisk" forord skriver Mykle:
"Denne bok bør leses to ganger.
Den har et budskap også".
Spørsmålet mange har reist seg, men få har besvart; er hva består dette budskapet i ? Jeg tror det kan være enkelt. (Gjentar: jeg tror.)
Jeg vil forsøke meg på en illustrasjon i et historisk tilbakeblikk slik jeg ennå har det på netthinnen.
Joda, vi er i 1957. Det er 17de mai og jeg går i årets barnetog i Stavanger. Som tradisjonen var den gang skulle toget passere parken til byens gamle (og eneste) sykehus. Og den naturlige rute var da å komme seg opp Musé gaten hvor vi da fikk den lange muren inn til Museumsparken på venstre side.
PÅ muren hadde russen (etter alt å dømme) skrevet med en bokstavstørrelse på ca en meter " Mykling i parken forbudt!" Jeg var 13 år i 1957 og allerede i en pubertet (som for øvrig aldri tar slutt, nå begynner jeg å få hår i ørene!). Men, alle visste jo hva skriften på veggen siktet til. Likevel kunne jeg ikke la vær å gå innpå vår lærer og spør med de mest uskyldsblå øyne noen kunne tenke seg og så høyt som min skrikende stemme tillot: "Lærer, hva betyr Mykling?" Hva svar fikk jeg så? "Jo, det er noe stygt, noe man ikke snakker om!" Sier vår klasseforstander, selv far til 3 barn! Til en elev på 13 år i 1957.
Så hva er det dette tidsbildet jeg skildrer her, forteller oss? På hvilket nivå seksualundervisning lå på den gang. Var det rart boken vekket forargelse?
Så i mangel av bedre svar fra andre: Mykles budskap var dette: Opplys barn og ungdom i seksuallivets mysterier før det blir noe stygt!
Men, uansett blir mitt budskap til dere som ennu ikke har stiftet bekjentskap med denne geniale forfatteren, med "Sangen om den røde rubin" som kanskje hans største prestasjon, skynd dere å les den. Og gjerne to ganger.
Viser 7 svar.
Takk for omtale. :) Jeg har den liggende i bokhylla mi, men nå tror jeg at jeg skal starte med "Lasso rundt fru Luna" i stedet.
Ja, gjør det! Jeg synes den er uovertruffen og bedre enn "Sangen".
Hei, takk for respons og dermed en "koselig" kontakt. Ja, for all del. Begynn med" Lasso rundt fru Luna", da er jeg temmelig sikker på at du hiver deg rett på "Rubinen" etterpå. Tror du får en god leseropplevelse, uansett! Dersom du fortsatt blir "lysten" på denne forfatteren, vil jeg foreslå "Tyven, tyven skal du hete" I første omgang. Hans mer novellepregede "Taustigen" (hans debut om jeg ikke husker feil) er også en intens bok. Som sagt til andre her på siden: For meg ser det ut til at hans "knekk" av rettsaken og beskyldninger om utukt osv ser for meg ut til å slå ut i allerede i " Rubicon", ikke dermed sagt at denne ikke er en god bok som sådan, men (for meg) uten den vanlige Mykle-kvalitet. Jeg har i en eller annen sammenheng ytret at han i første bok etter "Rubinen" er redd for atter en gang komme i et "rampelys" han aldri ønsket.
Din bokvenn Rolf
Jeg er godt i gang med "Lasso rundt fru Luna" nå, og har planlagt å fortsette med Rubinen. Synes boka så langt er veldig god, og ser fram til den neste etter din gode omtale!
Ja, da har du begynt i rette enden. Hvis du kan se for deg tiden også¨den boken er skrevet i, kan du også tenke deg at også denne boken er noe "vovet" i sin samtid. Og de som stod bak utspillet til beslagleggelse av " Rubinen" var også på banen med sine ytringer hva som var lite sømmelig for det lesende publikum i kongeriket. "Lasso rundt fru Luna" er etter min mening en vel så god bok som sin mer berømte/beryktede etterfølger. Men akk, den "forsvant" på en måte i kaoset rundt etterfølgeren. Synd. men, du bør absolutt lese "Rubinen" som ikke bare er bok nr to i en trilogi, men en ren fortsettelse , helt kronologisk følger den unge, søkende mann Ask Burlefot videre i livet.
Liker du den du holder på med, må du så absolutt lese oppfølgeren. Dersom min "gode" (dine ord) omtale er med på å styre ditt valg her, så har jeg altså ikke skrevet anmeldelsen forgjeves. Men, det var klokt av Mykle ikke å gi verden opplevelsen av bok 3 (som var planlagt helt fra begynnelsen). Det ville ført til spekulasjon om forfatterens hensikt med denne trilogien. Altså å tjene penger på sitt " rykte" som spreder av utuktig litteratur.
Men Agnar Mykle ble så preget av alt styret etter rettsaken, at han fikk en alvorlig knekk, ikke bare som et av våre største talenter, men som menneske rett og slett. Etterpå ga han ut "Rubicon", også en roman om en ung mann som vil utforske verden og livet via en motorsykkeltur gjennom Europa. Grei nok for så vidt. Men for meg ikke den sanne Mykle. Nok en bok blir husket, men her viser han tydelig nok at han er en knekket mann. Han skrev kun for seg selv etter dette. Da man "brøt" seg inn i hans hus etter hans død, fant man kilovis med tettskrevne boksider, uten at noen prøvde å lage et system ut av noe, slik det kunne utgis. Dem han snakket med fortalte han at han var berettiget til Nobelprisen i litteratur, og det på en måte som med all tydelighet viste at det hadde "klikket" for ham.
At han ble myrdet av det norske rettsapparatet er ihvertfall ikke jeg i den minste tvil.!
Jeg takker deg for en oppmuntrende respons på min anmeldelse.
Din "gamle" bokvenn Rolf
Meget interessant omtale du skriver, og som vanlig meget bra med de herligste sidesprang.
Jeg har lest boken for mange år siden, kanskje jeg bør gjøre som Mykle ber om, å lese den en gang til.
I boka Norge, mitt Norge tar Jens Bjørneboe et kraftig oppgjør med moralistene.
Fra egen bokomtale : Han tar bl. a. et oppgjør med de "lærde" herrer i rettsvesenet og andre, i et avsnitt som heter " De siste dagers skinnhellige". Ikke bare sin egen rettsak skriver han om men også "skandalene" ang. Mykle og Hamsuns saker.
Boka "Uten en tråd" (1966) kom vel 10 år etter "Sangen om den røde rubin" og "verden" hadde ikke kommet seg noe særlig videre.....
Takker for at du gir meg tilbakemeldinger, særlig når de er så positive. Når du skriver med herligste sidesprang, er det som vakker musikk i mine ører fordi jeg i skriftlig (særlig) og muntlig sammenheng som oftest har fått negativ kritikk av dette. Joda, Norge mitt Norge er en av Bjørneboes bedre bøker. men han var jo meget kontroversiell og feks. "Uten en tråd" (som jeg måtte streve meg gjennom, skrev han jo kun i den hensikt å få den inndradd, slik at den kunne vekke den nysgjerrighet hos publikum som ville gi ham penger i kassen. Hans liv på den tiden var jo i et eneste rot, med alkoholens ødeleggelse først og fremst, men også fordi hans familie, særlig barna måtte j lide under at han nærmest levde som lasaron og huset en skokk med homofile menn.
Alt dette ble for dyrt for ham etter hvert og han tok jo livet av seg som en løsning på sine problemer. Som forfatter var han uten tvil en av de store, men så alkoholisert som han etter hvert ble, måtte det gå ut over kvaliteten på det han skrev. "Uten en tråd" skrev han også for å hjelpe Mykle(angivelig).Men, selv om jeg er stor tilhenger av mye av hans litteratur, er "Uten en tråd" et makkverk han burde latt være å skrive. Men alt er jo forskjellig . Opp mot Mykles bøker , mener jeg han aldri kan konkurrere. Vel og merke som romanforfatter. Som teatermenneske og med sine skuespill derimot kan han nok konkurrere med mange. Men, også (eller særlig) for et kritisk teaterpublikum må der settes en grense. Hans stykke Amputasjon er så vidt meg bekjent oppført kun en gang og det av "mitt "hjemlige teater Rogaland Teater. Men folk går ikke i teater for å se en masse blod og høre på "griseprat". (Jeg setter heller ikke her moralske grenser, for all del.) Den beste boken er ikke av ham , men om ham: Biografien i to digre bind av Tore Rem. Hadde Bjørneboe selv skrevet denne som en selvbiografi, ville den vært "udødelig" . Også Hamsun og hans skjebne, kan der nok diskuteres en del. Men så mystisk han enn var, mener jeg at man allerede i "Mysterier" kan se noe av hvor bevisst han arbeidet med sin egen livsbane. Han er en av våre største romanforfattere, derom ingen tvil. Jeg mener å ha lest alt av ham og en mengde biografier om ham. Men, som sagt: Les Mysterier nøye, en gang til.
Alltid kjekt å få post fra deg og takker nok en gang.
Din gamle bokvenn
Rolf
Sist sett
