Bokelskere.no

Nå er boka lest ferdig og det er på tide med en liten oppsummering. I starten var jeg veldig begeistret for miljøskildringene og det historiske bakteppet. Etter hvert tapte dette seg og det ble nesten bare en kjærlighetsroman, på grensen til det "rosenrøde". Miljøet og det historiske lå i bakgrunnen, men jeg syntes det fikk mindre og mindre betydning.
Men det fine med boka var at vi så alt gjennom kun ens øyne, og jeg klarte nesten å følge hennes tankegang og virkelig ta del i hennes situasjon. Enkelte ganger var jeg uenig i avgjørelsene, men det er meg i etterpåklokskapens lys. Dette er en roman og ikke en historisk biografi og forfatteren er fri til selv å velge. Jeg stusset også litt over ordvalget og setningsbygging, undret noen ganger over om oversettelsen har gått litt for fort.
Jeg vet ikke helt hva synes om boka. Det var til tider så spennende at jeg måtte lese videre. En meget enkel fortelling som er lett å lese - grenser til søtsuppe, men den jobber litt i bakhodet mitt. Skulle gjerne hatt en oppfølgingsroman om hvordan det går videre, med fred og terror opp til våre dager.
Romanen har igjen fått mine øyne opp for irsk historie. Hvordan gikk fredsprosessen i Nord Irland og i republikken. Nå er det igjen å finne fram historiebøkene jeg har om Irland.
Til sist vil jeg anbefale alle å lese boka og gjøre seg opp sin egen mening. Min vurdering er veldig subjektiv, og er nok også litt preget av mine kunnskaper og ståsted.

Flott at du iallfall ikke syntes at det å lese boka var helt bortkastet, i og med at det etter hvert viste seg å bli nesten bare en lettvint kjærlighetsroman.
Enig med deg i det du beskriver som på grensen til søtsuppe...
Men som jeg også nevnte, så gir faktisk boka også litt innblikk i irsk historie, og om hvorfor og hvordan det kunne bli så mange uroligheter på den grønne øya. - Og det var i grunnen bare derfor jeg fullførte den.