I dette spesifikke eksempelet fikk personen som skrev omtalen to hovedkommentarer så vidt jeg kan se, og den ene er et spørsmål om hvorfor han anbefaler ikke-kristne å lese boken. Dette mener jeg er et helt legitimt spørsmål. Den andre kommentaren handler om forfatterens perspektiv og hvorvidt det finnes andre perspektiv som kanskje burde vært inkludert i en slik bok dersom ikke-kristne skal ta den seriøst, noe som også burde være en legitim kommentar i og med at boken blir anbefalt til ikke-kristne.
Ellers er jeg enig i at slike diskusjoner kan skli helt ut, men jeg synes absolutt at man bør kunne diskutere tema så lenge diskusjonen ikke er irrelevant for omtalen av boken eller boken i seg selv. Og jeg synes ikke at det er irrelevant at man er uenig med forfatterens fremstilling av tema. Hvis en historiker skriver en bok om en viss historisk hendelse og man er helt uenig med forfatteren angående hvilke faktorer som førte til denne hendelsen, er ikke det da en relevant diskusjon å ta eller et relevant tema å ta opp? Hvis noen roser boken opp i skyene og man selv ikke har lest boken kan det likevel være interessant å gi et annet perspektiv så lenge man vet noe om emnet og det er relevant for det som blir skrevet i omtalen.
Viser 7 svar.
Dette skriver du Tao: Hilde S kommentar er et angrep på troen/de per se.
Jeg klarer ikke å se at jeg angriper de troende Tao og det hadde vært greit om du legger inn den/de setningene du viser til og forklarer hva det er i min kommentar som er et angrep. Ikke lett å verken "forsvare" eller kommentere beskyldningen din da jeg ikke forstår hva du mener.
Ok, da er vi uenige Tao. Jeg mener ikke at dette er et angrep, men en undring. Jeg har mange venner og bekjente på "begge sider". Noen er sterkt troende, noen er det vi kaller "tradisjonelle kristne", hverdagskristne, noen få muslimer og noen har ingen religion. Det er veldig få av dem som har lest Bibelen, og enda færre av dem som har lest skrifter fra andre religioner. Dette er fakta, ikke angrep. Det er dette jeg undrer meg over! Hvordan kan man være overbevist om at noe er rett når man ikke undersøker hva skriftene sier?
Ja, dette spørsmålet har opptatt meg ganske mye, i mange år! Det er også noe jeg har diskutert med flere. Jeg har fått mange ulike svar, blant annet at man ikke trenger å lese Bibelen for å vite at man er en kristen. Det forstår jeg ikke, like lite som jeg forstår de som stemmer på ulike partier uten noengang å ha undersøkt hva partiet mener utenom hva de se i VG eller på fjernsynet.
Selv om troen er personlig er det likevel et tema det går an å diskutere, og når ikke-kristne blir anbefalt å lese boken inviteres det jo til diskusjon.
Ellers kan jeg ikke se at Hilde S sitt innlegg er et angrep på troen, hun forsøker å svare på kommentaren til MiaMaria. Deler av svaret er dog kanskje noe urelevant, men et angrep er det da ikke. Det er også forskjell på å respektere andres rett til å tro på det de vil og å respektere innholdet i troen.