Bokelskere.no

Det er få ting som gleder et bokelskerhjerte mer enn uforvarende å komme over ”perler på en snor”! England forteller er en slik bok, rasket med fra et bruktmarked. En samling av de ypperste britiske og irske novellene, fra Thomas Hardy 1840–1928 til Roald Dahl 1916–90. Kristian Smith (ukjent for meg) står for utvalget og gir en kort, informativ og interessant presentasjon av hver forfatter. Dette er fra Den norske Bokklubbens glansdager, da Bokklubben virkelig var en bokklubb.

Jeg er imponert over hvordan disse forfatterne, på ulike måter, bygger opp hele livsskjebner på bare få sider. Den fortettete formen, intensiteten, undertonene. Ikke ett ord for mye. Tekster så befriende fri for skravling og skvalder. Og like fullt kommer vi til de grader under huden på personene, rystes og lever med dem. Litteratur av høy klasse!

Noen av novellene rommer en sånn spenning at jeg må legge en hånd over teksten for ikke å lure meg til å kikke på slutten – som kan være uventet. Her er hverdagslige hendelser som får skjellsettende betydning for menneskers liv, rike og innsiktsfulle person- og miljøskildringer, humor og ironi, og originale og talende metaforer, som ”litt grått lys sivet mellom lyssjakt-sprinklene, tvang seg med nød og neppe gjennom ruter som var ugjennomsiktige av skitt, og tapte seg, lik en dråpe melk som faller i et blekkhus …” (Tillotson-banketten av Aldous Huxley).

Jeg har lest ca. 2/3 og finner det vanskelig å fremheve noen noveller på bekostning av andre. La meg likevel nevne Herbert George Wells’ (1866–1946) sørgelig aktuelle Stjernen, om hva om skjer når polene smelter, og den grøssende De stjålne basillene, som bringer tankene hen på kjemisk krigføring. James Joyce’ Et trist tilfelle, hjerterått om ensomhet. Om jeg skal velge én favoritt så langt, må det kanskje bli Katherine Mansfield’s Hagefesten - så levende, stemningsmettet og rørende. Du kan ikke unngå å bli sugd inn i fortellingen. Storveis – om en ung pike som kanskje får sitt liv forandret. For det er nettopp noe av det pirrende med disse novellene; leseren etterlates i en tilstand av usikkerhet og undring.

Etter en litt laber lesesommer, er England forteller en lise for min sjel. Og så godt, i en hektisk tid, å kunne lese få sider om gangen, og like fullt fullstendige og sammenfattete historier. Jeg har skjønt at det finnes en serie av disse bøkene, med ulike land og verdensdeler som forteller. Det er kanskje unødig å si, men jeg legger meg på jakt etter dem.

Et lite tankekors og uten sammenlikning for øvrig – da jeg skrev min kulturhistoriske bok fra min egen lille øy, kom tittelen Veierland forteller bare til meg. Jeg kjente ikke da til Bokklubbens serie, og følte en rar overraskelse ved at det faktisk finnes en serie bøker med en tittel så nær.

Denne anmeldelsen frister enormt til å anskaffe meg novellesamlingen. Er dette en bok som er lett å få tak i. Morsomt med titelen på boken....bør kanskje lese din fra Veierland også. Flott anmeldelse, Lillevi

"Perler i prosa" og "England forteller" hører med i en serie av novellesamlinger som Den norske Bokklubben gav ut på 1970-80 tallet. Selv har jeg 21 bøker i denne serien (men det finnes flere). Artig at du nevner "Hagefesten". Denne novella leste jeg for lenge, lenge, lenge siden som pensum på gymnasiets engelsklinje. Jeg husker at den forvirret meg den gang. Den handlet liksom ikke om noe ordentlig, mente jeg. Jeg leste den nettopp om igjen, og heldigvis reagerte jeg nå helt annerledes.

Jeg er også veldig glad i noveller; i sommer har jeg lest en del Somerset Maugham-noveller - jeg fant novellene hans i fire Penguin-bind på bruktmarkedet i vinter, og har så langt fordypet meg i bind 2 og bind 4 (et bind på soverommet, det andre på stuen) innimellom annet lesestoff. Du og jeg har jo diskutert Somerset Maugham på bokelskere før, Lillevi - jeg tror du ville sette pris på ham også som novelleforfatter! (Og jeg har ennå ikke somlet meg til å få lest The Moon and Sixpence, som du har anbefalt meg flere ganger - men jeg har fått tak i den, i alle fall! Det er jo en begynnelse.)

Du fremhever Katherine Mansfields "Hagefesten" i din fine bokomtale i denne tråden - den novellen er faktisk et av de verkene som litteraturkritikeren James Wood tar for seg i den glimrende boken "How fiction works", som Ava forleden anbefalte i en annen tråd. Jeg har ikke lest "Hagefesten" (ennå), MEN jeg hadde stort utbytte av å lese Woods gjennomgang av Mansfields virkemidler likevel! Det var en så fascinerende og mangefasettert analyse at jeg straks skjønte hvilken novelle du siktet til - altså uten å ha lest selve novellen!

Jeg har lest Maugham's Noveller i utvalg, og du har selvfølgelig helt rett - dette setter jeg pris på! Også den selvbiografiske romanen Livets lenker er etter min mening i høyeste grad lesverdig. (helt på siden av alt, du skriver "stuen", det er altså ikke bare meg (og bergensere) som fører et så konservativt språg...)

Skillingen og drømmen, ja, ja, du har den i hus og leser den når det passer. En god begynnelse! Og - gud forby, om du skulle bli skuffet... La meg endelig få høre hvordan det går, min venn :-)

Mansfield og hagefesten - jeg blir rørt og føler meg beæret over det du skriver. Det er interessant at nettopp denne novellen blir trukket frem. Takk for informasjonen.

Jeg fører et erke-konservativt språk jeg, Lillevi! I alle fall skriftlig. I dag hender det riktignok at jeg legger inn noen a-endinger i mer uformelle skriftstykker for ikke å virke altfor tertefin - ennskjønt dét egentlig strider mot mine prinsipper.

"Livets lenker" er vel den norske tittelen på "Of Human Bondage"? Den har jeg óg i bokhyllen! Det er dét som er "problemet" - jeg har så mye lovende blant mine hyllemetre, og ikke klarer jeg å la nye godbiter fare når de kommer forbi, heller. Sukk... (Jeg fikk selvfølgelig overvekt på kofferten da jeg skulle hjem fra ferie nå - løste det ved å pakke om på flyplassen og ta bøker og sko i en bag som håndbagasje.) ;-P

Takk for godt tips. Har bare lyst til å legge til at Kristian Smidt sikkert er kjent for mange av oss "gamlinger" som tok engelsk på Blindern for 40 år siden eller sånn omtrent. Han var en glimrende lærer - jeg fulgte undervisningen hans om de engelske romantikerne og var helt betatt både av litteraturen og lærer'n ;-)

Takk skal du ha for interessante tilleggsopplysninger!