Ja takk til flere seriøse ungdomsfantasybøker.
I forrige uke var jeg oppslukt av en murstein. En ungdomsfantasy på over 500 sider som bergtok meg på mange måter. For en gangs skyld var det ikke amerikansk ungdomsfantasy, men svensk. Endelig legges det vekt på skandinaviske fantasybøker og tidligere i år fikk jeg to norske fantasybøker som jeg skal omtale neste måned. Jeg gleder meg!
Denne boka fikk jeg av bokbloggeren Mari tidlig i fjor (Unnskyld, unnskyld, unnskyld!) for at jeg ikke leste den før nå. For det første ville jeg ikke lese boka mens "alle andre" leste den, (jeg er allergisk mot å følge strømmen), og i ettertid var det flere bøker som fristet mer. Men ... bedre sent enn aldri! Tusen takk igjen for boka, Mari. Jeg har i det minste lest Night School av C.J. Daugherty og den leste jeg vel nesten med en gang. Jeg fikk den samtidig som jeg fikk Sirkelen. Men nå er jeg veldig glad for at jeg endelig fikk somlet meg til å lese Sirkelen for den var vanskelig å legge i fra seg. Nå får dere vite hvorfor!
En gruppe ungdommer fra samme videregående som ikke har noe annet til felles eller egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre, opplever plutselig rare ting sammen. Uforklarlige ting, men de er sikre på en ting: Det er de som forårsaker disse merkelige tingene. Hvorfor, og hva er deres oppgave? Samtdig dør noen studenter på skolen, en etter en. Er det en selvmordspakt som media hevder som er årsaken eller er det noe annet som foregår? Og hva kan de gjøre for å stoppe det?
Boka virket for meg veldig spennende, men samtidig var jeg meget skeptisk. Jeg var meget skeptisk fordi jeg alltid tar avstand til bøker som får veldig mye oppmerksomhet, både av media og lesere. Da velger jeg heller å vente med disse bøkene til hysteriet har lagt seg eller ikke lese den i det hele tatt. Sånn har det alltid vært for meg. Men i dette tilfellet er jeg glad for at jeg valgte å lese den. Det er lenge siden en fantasybok for ungdom har holdt meg som limt til boka. Selv om plottet i seg selv ikke var det mest originale jeg har lest, var det mange av karakterene som var en fryd å lese om og bli bedre kjent med. Vi blir godt kjent med dem både som seg selv, blant sammen med de andre og hvordan det er på hjemmefronten. De var spennende å lese om på hver sin måte.
Syns det er feil av baksiden å sammenligne denne boka/trilogien med Twilight og Fucking Åmål. Syns ikke de har noe til felles og jeg var usikker på om jeg ville like boka så godt som jeg gjorde for jeg liker hverken Twilight eller Fucking Åmål. Likevel tok jeg sjansen på å lese Sirkelen og det er jeg glad for at jeg gjorde! Gleder meg til å lese neste bok i serien, Ild, og følge disse ungdommene videre. Det blir spennende!
Sist sett
