Det er noe med det å lese litteratur om steder man oppholder seg på; den blir så tilstede, og så nær. Ifjor leste jeg Døden i Venedig et steinkast fra Canal Grande, i år ble det Doktor Glas av Hjalmar Söderberg i Stockholm. Det er nemlig ikke bare tankesprangene som bykser hundre år tilbake i tid, men også deg selv rent fysisk når du rusler rundt i Gamla stan og berører et litt rustent skilt det står Drottninggatan på.
Doktor Glas lider av kvaler. Kvaler over å skulle utføre et drap på pastor Gregorius; kan han klare å gjennomføre det, og hvordan skal det i såfall foregå? Gjennom Glas´ dagboknotater blir vi invitert inn til første rad i hans private tanker. Det pågår en duell mellom moral og umoral - vil han føle anger slik Raskolnikov gjorde? Den intelligente tankeutvekslingen er nedstrippa og eksistensiell, angstfyllt og irrasjonell, men likevel så utrolig menneskelig; denne sjongleringen mellom rett og urett. Det ligger en paranoid Josef K. og lurer i de Stockholmske kniplingsgardinene som pisker Glas frem mot det uungåelige - hvem vinner duellen?
Avgjørelser og tvil er så tidløst og godt beskrevet at den like gjerne kunne vært skrevet ifjor som i 1905. Les den!
Viser 1 svar.
Og i 2010 kom Kerstin Ekman med "Mordets praksis" hvor hun "går i dristig dialog med de evig aktuelle spørsmålene i Hjalmar Söderbergs Doktor Glas" - som det står bakpå boken;)
Sist sett
