Siden de fleste foretrekker å lese på norsk så handler det sikkert ikke bare om hva man "plikter". Jeg vet ikke, skal jeg snakke for alle andre så vil jeg kanskje si at plikt-tendensen er sterkere når det gjelder norsk film enn når det gjelder norsk litteratur.
Viser 5 svar.
Jeg ser mye film og leser ennå flere bøker, men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i din eller Jan sin mulige teori om plikt. Jeg har aldri kjøpt/lest norske forfattere av plikt, ei heller sett en norsk film fordi den er norsk. Jeg vil ha kvalitet og opplevelse være seg norsk eller ikke.
Jeg mente vel heller ikke at jeg leser norske forfattere av forpliktelse. Jeg leser dem fordi de skriver på norsk, fordi jeg ofte kjenner meg igjen i det norske forfattere skriver og fordi det er gøy å følge med på hva som skjer litterært her hjemme. Og hvis jeg skal si hva jeg mener, så holder det jeg leser av norske forfattere absolutt mål i forhold til det internasjonale litterære nivå. På tide med en norsk tildeling fra Svenska Akademien igjen?
Men har vi norske forfattere på Nobelpris-nivå? Jeg ser et visst potensiale hos Karl Ove Knausgård. Kanskje ikke med Min Kamp. (De bøkene har jeg bare lest i utdrag, så jeg vet ikke.) Men det skal bli spennende å følge hans utvikling.
Vi har Per Petterson!
Knausgård er kanskje for "ung", selv om kampen hans er ambisiøs nok. Nei, hvis vi skulle ha noen nobel-kandidater i Norge, så holder jeg en knapp på Saabye-Christensen eller Jan Kjærstad. De skriver begge i verdensklasse etter min mening. Det finnes sikkert andre også.