Jeg har startet på en rekke bøker i det siste, uten å bli ordentlig fenget. Så kom jeg til "Den lange hvite skyens land". De 700 sidene gikk unna på et par dager. Dette er først og fremst en romantisk nybyggerroman - fra New Zealand på midten av 1800-tallet. Jeg liker godt romaner hvor man også lærer noe, og her får man med seg læring om Maori-kultur og nybyggernes vilkår, med engelskmennenes klassebevissthet som ingrediens. Historien har nok et litt "rosa skjær" over seg, men er lettlest, dramatisk og fengende - og passet virkelig godt som sommerlektyre. De som likte Hislops Øya vil trolig like denne romanen!
Viser 1 svar.
Ja, det var noe rosa skjær over romanen, men det var underholdende lesing, koste meg veldig. Synes det ble litt langdrygt på slutte, men alt i alt en god leseopplevelse.
Sist sett
