Bokelskere.no

Godt innspill, Bente. Men tror du ikke at det vi har på hjertet også er inspirert av "tanker i tiden"? Vi påvirkes jo av det som skjer rundt oss. Eller tror du det finnes noe universelt som vi alltid er opptatt av, uansett hvilken tid vi er i?

Jo da, vi eksisterer ikke i et vakuum. Likevel, tanker i tiden innbefatter jo så mange ulike trender på en og samme tid. Et eksempel: mange mennesker var fryktelig opptatt av OL, - mens noen av oss bare håpet at det snart skulle ta slutt, så vi kunne få se andre ting på TV!

Det finnes tanker i tiden som enkelte er helt besatt av, mens andre ikke har hørt om det engang.

Universelle ting - jo da, i løpet av et langt liv tror jeg nok de fleste av oss har vært opptatt av endel felles temaer. Men det vil nok variere veldig utifra både alder og andre faktorer (bosted, kultur, refleksjonsnivå, vennegrupperinger).

Et annet eksempel: Det finnes mennesker som nesten aldri tenker på temaet Døden før de er godt voksne, mens andre (inkl jeg selv) har vært opptatt av slike temaer helt ifra barnsben.

Forskjellige sjangere bør vi ha, men dersom din "bekymring" gjelder at det "overfladiske" overtar, - både i litteraturen og i samfunnet ellers, - ja da deler jeg denne bekymringen Jan.

Jeg er vel egentlig ikke så bekymret. Jeg synes vi har et godt og variert lesetilbud med et stort utvalg av samtidslitteratur å velge blant.

Men trender opptar meg. Det er spennende å kunne se tendenser i kultur, kunst og litteratur. For eksempel er det interessant å se om det finnes utfordringer i samfunnet som forfattere tar fatt i. Jeg tenker for eksempel på forhold mellom innvandrerfamilier og etablerte opprinnelig norske familier i små og større miljøer. Jeg tenker på velferdsstaten, på intoleranse, på økende grad av materialisme blant unge, på den globale situasjonen i forhold til fattigdoms- og miljøproblem. Jeg tenker på trender i naturvitenskapen, utfordringer knyttet til genproblematikken, sykdomsbekjempelse, sunn/usunn livvsstil, new age, nyreligiøsitet osv.

I en tidligere tråd var det noen som "lengtet" tilbake til den tida Renberg skrev om, da det var "noe å kjempe for". Jeg synes det er masse å ta fatt i idag, problemstillinger som er like viktige som det vi var opptatt av på 70- og 80-tallet.

Jeg tror kanskje den forfatteren som greier å ta fatt i samfunnsmessige problemstillinger på en naturlig og lite polemisk måte og samtidig klarer å skildre mellommenneskelige forhold slik at vi kjenner oss igjen, er en type forfattere vi trenger i framtiden.