Bokelskere.no

Som medlem av Falkberget-Ringen ble jeg bedt om å skrive et innlegg om vår felleslesing av Nattens brød her på bokelskere. Innlegget står på trykk i siste nummer av Falkberget-Nytt. For de som ikke er medlem, gjengir jeg det her:

Nattens brød – lesesirkel på Internett

Sist vinter tok jeg initiativ til en felleslesing av Nattens brød i nettforumet Bokelskere.no. Engasjementet var overraskende stort. Noen var ihuga Falkberget-lesere, for andre ble det et første møte. Noen falt fra underveis. Falkbergets språk med alle dialekt- og gruveuttrykkene kan kjennes uvant og krevende, så poetisk det enn er.

Bokelskere.no er ”et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing.” En felleslesing fungerer som en uformell lesesirkel. De som vil, leser etter en avtalt plan, og enhver tar fritt opp det en ønsker. Bredden blir dermed stor, og diskusjonene kan nok virke springende.

Å dele Nattens brød med observante og reflekterte lesere fra hele landet, ga glede og inspirasjon, forståelse og ettertanke! Vi så ulike sider ved verkets mange lag og nyanser, fant ulike innfallsvinkler og tolkninger. Imponerende mye kom frem – fra små detaljer til vide perspektiver, fra Falkbergets intensjoner til verkets relevans i dag. Et par smakebiter:
”Tittelen Nattens brød har jeg aldri spekulert over, men synes den er et lite dikt i seg sjøl. Den gir assosiasjoner til mørke, slit, næringssorger og håp.”

”Direkte lyspunkter er det vel ikke så mange av. I dag har jeg lest kapitlet En kvist fra Guds tre og blir rent betatt av måten han med nyperosen bringer et håp inn i historien.” Og: ”Så vakker skildringa av nyperosa er – og i så sterk kontrast til det røffe, vanskelige livet, der gjelda er botnlaus og dei no står i fare for å miste alt.”

Vi supplerte hverandre i større grad enn vi var uenige. En liten disputt om An-Magritt eller Kristin Lavransdatter er ”det stauteste kvinnfolket i norsk litteratur”, ble avrundet slik: ”Nattens brød viser – mer enn Kristin Lavransdatter – det slitet som vår tilværelse bygger på, samtidig som den foregår i et flerkulturelt miljø og viser et vakkert kjærlighetsforhold mellom to fra forskjellige land, noe som i høy grad er aktuelt i dag.”

Også språket var det tilløp til uenighet om. En begrunnet sin fascinasjon for verket slik: ”… for meg skyldes det Falkbergets språk og hvordan han kombinerer beinharde realiteter og poetisk magi.” Hun ble imøtegått med: ”… han er svært god til å beskrive "beinharde realiteter". Når det gjelder "poetisk magi", synes jeg det er verre å få øye på den. Det har kanskje å gjøre med Falkbergets stil, og et slags stakkato språk med korte setninger, rammende beskrivelser og mye direkte tale.”

At det ble nettopp Nattens brød vi leste, var litt tilfeldig. Da jeg for et par år siden ga meg i kast med Falkbergets samlete verker, hadde jeg ikke lest ham siden jeg var ungpike. Tiden var inne for An-Magritt – ”en jente å bli glad i”.

Felleslesingen var en berikelse. Vekslingen mellom det å lese bøkene, med spenning søke opp nye innlegg og refererte sitater, og å skrive selv, satte tankene i sving. Diskusjonstråder, sitater og bokomtaler blir liggende i forumet. Du kan når som helst gå inn og fordype deg i innleggene eller ta opp en tråd, kanskje med nye deltakere. Bruke den tiden du ønsker. Alt dette bidro ikke minst til å styrke min oppfatning av Johan Falkbergets forfatterskap som en skattekiste du kan øse av, igjen og igjen.

Det var et supert innlegg :)
Jeg er veldig glad for at du inspirerte til felleslesing av Nattens brød for dette verket var virkelig flott. Det var mitt første møte med Falkberget, men ikke det siste :)

Tusen takk skal du ha, Hedvig. Vil gjerne høre hvilke andre bøker av Falkberget du går løs på, og hva du synes om dem. Falkberget er så absolutt en forfatter å komme tilbake til, gang på gang.

Veldig god oppsummering, som særlig bør leses av alle dem som ikke har lest "Nattens brød"!