Jeg synes den første boka i serien var bra jeg, men denne andre delen var jeg ikke fornøyd med. Det virker litt påtatt hvordan rollefigurene finner sin plass i mange av de mest avgjørende hendelsene i perioden boka omhandler. Da er det som Strindin påpeker synd at han ikke kan vie disse hendelsene såpass med respekt at de får den plassen de trenger. Til slutt virker det som om Follett selv går lei av å skumme fløten, og det er bare såvidt han stikker nesen sin ned i de siste års hendelser før han løper mot avslutningen av boka.
Skulle ønske jeg da ikke hadde mer leit å si om denne delen av serien, men hele boken drukner fullstendig i et romantisk tåkelys. De historiske begivenhetene som Follett plasserer rollefigurene i, havner helt i skyggen av deres minner fra skoleballet, øg ønsker om et nytt tungeskyss.
Synd. Men jeg er ikke spesielt motivert til å lese siste del nå.