Bokelskere.no

En forfatter bør skrive om noe han/hun brenner for, noe som gjør vedkommende levende, engasjert og tankefull. En bok kan være god uavhengig av hva den er skrevet om. Det er uttrykket, oppbygningen, spennningen, følelsene, tankene osv. som teller. Hva forfatteren gjør det til. Hvordan og hva h*n formidler.

Dette er hva som i mine øyne gjør en bok bra. Bryr meg ikke om hva en forfatter 'bør' skrive om. :-)

Du uttrykker nok det mange mener og føler om litteratur, Ami. Likevel tror jeg at opinionen (folket, representert ved oss bokelskere, hva vi snakker om, hva som skrives i pressen osv.) er med på å påvirke hva vi (og forfattere) er opptatt av. Noe som igjen reflekteres i litteraturen. For å si det litterært: Det gjenspeiler tidens ånd.

Jeg har også sagt akkurat det du sier, at det er ikke så farlig hva forfatterne skriver om så lenge de engasjerer med sitt språk. Men jeg er ikke sikker på om det er riktig å tenke slik. Noen ganger lengter jeg etter den gode fortellingen, historien som forteller noe viktig, noe jeg kan lære av, noe som kan gjøre meg mer bevisst på viktige ting.

Jeg synes temaet er interessant fordi det forteller noe om hva vi som mennesker er opptatt av. Det har lenge vært skrevet mye av forfattere om det å skrive, om selve prosessen å uttrykke seg. (Auster, Kjærstad og mange flere jeg ikke kommer på nå.)

Det har også lenge vært fokus på nære relasjoner og indre spenninger i mennesket. I det siste kan vi ane en annen trend: den apokalyptiske litteraturen (Akkurat nå kan jeg bare komme på The Road, Brodecks rapport og Jern, men jeg vet det finnes mange flere.)

Og hvorfor liker vi fantasy? Er det fordi det representerer en flukt fra en kjedelig hverdag? Eller er vi enda mer opptatt av kampen mellom det gode og det onde?

Trender opptar meg. Det forteller noe om oss. Hva vi liker å skrive om. Hva vi liker å lese om. Jeg synes det er viktig.

Selvfølgelig går det "trender", det ser vi jo lett ved at forskjellige perioder i litteraturhistorien har forskjellige navn - realismen, romantikken osv., men dette er igjen noe forfatterne brenner for. Noe som er i tiden, noe de interesserer seg for - og dermed bruker sin skrivekunst på det. What comes around, goes around.
Det jeg mener er - om en forfatter blir påvirket av opinionen og skriver om noe i samfunnet eller om vedkommende heller velger å se inn i seg selv og mennesket - eller i de beste tilfeller hvor de gjør begge deler - er forfatterens eget valg. Det er ingen regel for hva en forfatter bør skrive om. Selv om det er "trender" vil det alltid være en stor mengde som ikke henger på den.

Vi mennesker er så individuelle at hva vi liker å lese vil variere kolossalt. Jeg kan ikke kjenne meg igjen i et "vi" når det gjelder boksmak. Det finnes selvsagt trender, men disse er det jo flere av.

Så spørs det da, om man vil skrive på en måte som gjør at et størst mulig flertall får lyst til å lese det - eventuelt en størst mulig trend - eller om man vil skrive om det man virkelig har på hjertet, uten å vite på forhånd om det er mange eller få som vil like det man skriver. Dette valget vil vel også variere, fra forfatter til forfatter.

Godt innspill, Bente. Men tror du ikke at det vi har på hjertet også er inspirert av "tanker i tiden"? Vi påvirkes jo av det som skjer rundt oss. Eller tror du det finnes noe universelt som vi alltid er opptatt av, uansett hvilken tid vi er i?

Jo da, vi eksisterer ikke i et vakuum. Likevel, tanker i tiden innbefatter jo så mange ulike trender på en og samme tid. Et eksempel: mange mennesker var fryktelig opptatt av OL, - mens noen av oss bare håpet at det snart skulle ta slutt, så vi kunne få se andre ting på TV!

Det finnes tanker i tiden som enkelte er helt besatt av, mens andre ikke har hørt om det engang.

Universelle ting - jo da, i løpet av et langt liv tror jeg nok de fleste av oss har vært opptatt av endel felles temaer. Men det vil nok variere veldig utifra både alder og andre faktorer (bosted, kultur, refleksjonsnivå, vennegrupperinger).

Et annet eksempel: Det finnes mennesker som nesten aldri tenker på temaet Døden før de er godt voksne, mens andre (inkl jeg selv) har vært opptatt av slike temaer helt ifra barnsben.

Forskjellige sjangere bør vi ha, men dersom din "bekymring" gjelder at det "overfladiske" overtar, - både i litteraturen og i samfunnet ellers, - ja da deler jeg denne bekymringen Jan.

Jeg er vel egentlig ikke så bekymret. Jeg synes vi har et godt og variert lesetilbud med et stort utvalg av samtidslitteratur å velge blant.

Men trender opptar meg. Det er spennende å kunne se tendenser i kultur, kunst og litteratur. For eksempel er det interessant å se om det finnes utfordringer i samfunnet som forfattere tar fatt i. Jeg tenker for eksempel på forhold mellom innvandrerfamilier og etablerte opprinnelig norske familier i små og større miljøer. Jeg tenker på velferdsstaten, på intoleranse, på økende grad av materialisme blant unge, på den globale situasjonen i forhold til fattigdoms- og miljøproblem. Jeg tenker på trender i naturvitenskapen, utfordringer knyttet til genproblematikken, sykdomsbekjempelse, sunn/usunn livvsstil, new age, nyreligiøsitet osv.

I en tidligere tråd var det noen som "lengtet" tilbake til den tida Renberg skrev om, da det var "noe å kjempe for". Jeg synes det er masse å ta fatt i idag, problemstillinger som er like viktige som det vi var opptatt av på 70- og 80-tallet.

Jeg tror kanskje den forfatteren som greier å ta fatt i samfunnsmessige problemstillinger på en naturlig og lite polemisk måte og samtidig klarer å skildre mellommenneskelige forhold slik at vi kjenner oss igjen, er en type forfattere vi trenger i framtiden.

Jeg er enig med deg, Ami! Jeg har for øvrig veldig sansen for litt navlebeskuende litteratur, som graver litt nedi psyken til romanpersonene - enten de er fiktive eller reelle. Tror vel trygt man kan si at Knausgård-suksessen viser at svært mange liker denne type litteratur.