For å si det sånn; jeg liker Dan Brown og tematikken i bøkene han skriver. Det er spennende, medrivende og gir en passelig ettertanke. En nesten perfekt harmoni av spenning, kunnskap man kan sitte igjen med og forundres over, tilsatt en akkurat tilstrekkelig og nødvendig porsjon fiksjon og røverstreker.
( Et liten digresjon som jeg bare må forfekte; Tom Egelands bok Sirkelens Ende er MYE bedre enn Da Vinci Koden, og da snakker vi i en klasse for seg, fordi DVK er fantastisk. )
Men så går årene, også for Dan Brown, og personlig synes jeg det er en grense for hvor mange ganger man skal bruke den samme oppskriften.
Det gjelder på kjøkkenet så som i bokverdenen. Finn på noe nytt, Dan Brown. De første 200 sidene var utrolig spennende, men så flatet det liksom litt ut for min del. Jeg er imponert over Dan Browns research og kunnskapsnivå, men synes det blir en overdose kunsthistoriske utbroderinger i denne boka. Plottet er elegant, men den overraskende vendingen historien tok var dessverre svært forutsigbar for min del. Pluss for gode beskrivelser av blant annet Firenze og Istanbul.
I de tidligere bøkene hans synes jeg det kunsthistoriske krydderiene var mer balansert enn det det er her. (Det er litt som å bestille seg en sterk indisk rett; litt er akkurat passe, for mye et kulinarisk overgrep av smaksløkene.)
En absolutt lesverdig bok, for all del, og spenningen tok seg opp igjen på slutten. Likevel kunne boka med fordel vært kortere og strammere i regien. En veldig god firer på terningen blir min dom over Dan Browns litterære utgytelser denne gangen, - og god spenning til late sommerdager. At "Inferno" er et must for Dan Brown fans, - det går det uansett ikke an å komme bort fra, overdose kunsthistorie eller ikke.....
Sist sett
