Bokelskere.no

Det korte svaret er fortsatt: "Blodets Hvisken, Benpibernes Bøn, hele det ubevidste Sjæleliv".

Oppvekstromaner finnes det sikkert nok av, men hele ideen om at det er en motsetning mellom det samfunnskritiske og det personlige er for meg et falsum. Enhver forfatter må få lov til å vurdere i hvilken grad han/hun vil knytte det eksistensielle opp mot det samfunnsmessige, uten å bli beskyldt for å være navlebeskuende. Og det kan ofte ligge en sammenheng der som ikke umiddelbart er oppe i dagen, men som man må lese mellom linjene.

Godt observert. Det er selvsagt ikke alltid et enten-eller. Som sagt, jeg er Ole Brumm og absorberer gjerne både det personlige og det samfunnsmessige plan i samme skriftstykke. Noen gode eksempler?