Bokelskere.no

Jeg lurte på hva du leste som ikke var forutsigbart, og så at du ga Fifty Shades-serien en firer... :) Den var i mine øyne drepende kjedelig. Det vil si - jeg kom gjennom bok nr 1 med et nødskrik, men da bok nr 2 fortsatte i samme duren ga jeg virkelig opp.
Margit Sandemo, derimot...

Ja, det kan du jo kanskje si, men Fifty Shades var en litt ny vri, og jeg ble revet med. Det betyr ikke at jeg vil fortsette å lese mange bøker til av den sjangeren. Nå har jeg lest det, nå er jeg ferdig med det. Jeg tror ikke det vil gi meg så mye mer i andre varianter. Likeledes likte jeg første bok av Viktoria Holt da jeg var i tenårene, men da historien bare gjentok seg i de neste bøkene, da var jeg ferdig. Samme med Sandemo - morsomt med noen bøker, men så var det nok. Jeg er dessuten sikker på at jeg helt uavhengig av sjanger vil score noen bøker høyt der du vil score dem lavt, og motsatt. Det er jo smak og behag.
Jeg må allikevel kunne si at en sjanger har visse egenskaper, uten at det gjelder alle bøker i den sjangeren. Jeg kunne jo sagt det samme om krim - mye krim er også forutsigbar, men jeg leser nå en del av det allikevel, og krim er vel også sjelden pensumlitteratur. Krim favner imidlertid slik jeg ser det både den lette og forutsigbare, samt den mer gjennomarbeidede og unike.
Jeg så et program på TV om forfattere av det vi kaller kiosklitteratur. Det er jo selvfølgelig ingen tvil om at de jobber, og at dette er et håndverk som så mye annet. Spørsmålet er om det er kunst.

Er spørsmålet om det er KUNST? Da er vi vel over på nytt tema. Eller er litteratur = kunst?

Egentlig skrev jeg et lengre innlegg om krim/chick-lit/seriebøker, men så orket jeg ikke gjøre det ferdig :) Ikke spesielt til deg, altså! Sommer og latskap :)

Spørsmålet var om det skulle inn på pensumlistene. Jeg regner med graden av kunsterisk kvalitet virker inn på hva som skal inn på pensumlistene? Og hvis ikke litteratur er kunst, vet jeg ikke hva som skulle være det.

Nå har jeg ikke studert litteraturvitenskap, men jeg håper da virkelig at studiet omfatter mer enn litteratur av høy "kunstnerisk kvalitet". Det vi lærte om litteratur på videregående for hundre år siden dreide seg om mer enn bare det høyverdige....så de er vel ikke dårligere nå til dags, på høyere studier? Vi hadde f eks utdrag av Morgan Kane i vår norskbok - muligens bare et triks, men uansett var det relevant den gangen på starten av åttitallet, da Morgan Kane hadde solgt i bøtter og spann i et tiår eller så.

Jeg synes fortellingene i seg selv er interessante, og noen ganger er de dårlig skrevet, men fenger likevel - mens andre fortellinger kan være meningsløse og kjedelige selv om forfatteren er kunstnerisk til fingertuppene. Dette har jeg skrevet om før, men skitt au.... :) Jeg er nemlig typen som heller vil høre en skikkelig bra låt på en skurrende mono-reiseradio, enn en sjelløs gaulesang på verdens beste stereoanlegg. Jeg vil altså heller lese en historie som fenger, interesserer eller berører, selv om jeg ser klisjeer og anakronismer og det som verre er - enn å slepe meg gjennom et kunstnerisk verk med nyskapende eller klisjefritt språk, der fortellingen ikke fenger.