Den argumentasjonen høres til forveksling lik argumentasjonen til fordel for anerkjennelse av dansebandmusikk. Begge deler har for øvrig underholdningsverdi for mange, det er vel derfor det selger. Jeg for min del synes ikke serieromaner er det minste engasjerende eller underholdende og sluttet å lese det etter noen bøker om Isfolket og et par kjærlighetsromaner i ungdommen. For forutsigbart.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Viser 11 svar.

Jeg lurte på hva du leste som ikke var forutsigbart, og så at du ga Fifty Shades-serien en firer... :) Den var i mine øyne drepende kjedelig. Det vil si - jeg kom gjennom bok nr 1 med et nødskrik, men da bok nr 2 fortsatte i samme duren ga jeg virkelig opp.
Margit Sandemo, derimot...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, det kan du jo kanskje si, men Fifty Shades var en litt ny vri, og jeg ble revet med. Det betyr ikke at jeg vil fortsette å lese mange bøker til av den sjangeren. Nå har jeg lest det, nå er jeg ferdig med det. Jeg tror ikke det vil gi meg så mye mer i andre varianter. Likeledes likte jeg første bok av Viktoria Holt da jeg var i tenårene, men da historien bare gjentok seg i de neste bøkene, da var jeg ferdig. Samme med Sandemo - morsomt med noen bøker, men så var det nok. Jeg er dessuten sikker på at jeg helt uavhengig av sjanger vil score noen bøker høyt der du vil score dem lavt, og motsatt. Det er jo smak og behag.
Jeg må allikevel kunne si at en sjanger har visse egenskaper, uten at det gjelder alle bøker i den sjangeren. Jeg kunne jo sagt det samme om krim - mye krim er også forutsigbar, men jeg leser nå en del av det allikevel, og krim er vel også sjelden pensumlitteratur. Krim favner imidlertid slik jeg ser det både den lette og forutsigbare, samt den mer gjennomarbeidede og unike.
Jeg så et program på TV om forfattere av det vi kaller kiosklitteratur. Det er jo selvfølgelig ingen tvil om at de jobber, og at dette er et håndverk som så mye annet. Spørsmålet er om det er kunst.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er spørsmålet om det er KUNST? Da er vi vel over på nytt tema. Eller er litteratur = kunst?

Egentlig skrev jeg et lengre innlegg om krim/chick-lit/seriebøker, men så orket jeg ikke gjøre det ferdig :) Ikke spesielt til deg, altså! Sommer og latskap :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Spørsmålet var om det skulle inn på pensumlistene. Jeg regner med graden av kunsterisk kvalitet virker inn på hva som skal inn på pensumlistene? Og hvis ikke litteratur er kunst, vet jeg ikke hva som skulle være det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nå har jeg ikke studert litteraturvitenskap, men jeg håper da virkelig at studiet omfatter mer enn litteratur av høy "kunstnerisk kvalitet". Det vi lærte om litteratur på videregående for hundre år siden dreide seg om mer enn bare det høyverdige....så de er vel ikke dårligere nå til dags, på høyere studier? Vi hadde f eks utdrag av Morgan Kane i vår norskbok - muligens bare et triks, men uansett var det relevant den gangen på starten av åttitallet, da Morgan Kane hadde solgt i bøtter og spann i et tiår eller så.

Jeg synes fortellingene i seg selv er interessante, og noen ganger er de dårlig skrevet, men fenger likevel - mens andre fortellinger kan være meningsløse og kjedelige selv om forfatteren er kunstnerisk til fingertuppene. Dette har jeg skrevet om før, men skitt au.... :) Jeg er nemlig typen som heller vil høre en skikkelig bra låt på en skurrende mono-reiseradio, enn en sjelløs gaulesang på verdens beste stereoanlegg. Jeg vil altså heller lese en historie som fenger, interesserer eller berører, selv om jeg ser klisjeer og anakronismer og det som verre er - enn å slepe meg gjennom et kunstnerisk verk med nyskapende eller klisjefritt språk, der fortellingen ikke fenger.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Og det at det er for forutsigbart er vel noe av årsaken til at serieromaner ikke brukes som pensum. Målet med litteratur på pensum er bl.a. å kunne lese mellom linjene, tolke tekst og analysere tekst. Det er sjelden en dypere mening i serieromaner, uten at jeg har lest veldig mye av serieromaner.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Uff, men all tolkingen ødelegger jo ofte teksten! Jeg vil heller lese intuitivt, FØLE hva som hender - enn å tolke for mye. Synes det ofte blir så platt og trist når det blir forklart....magien forsvinner liksom. Bra jeg aldri studerte litteratur, tror jeg!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

For meg forsvinner ikke magien i en tekst når jeg klarer å se en underliggende mening i en tekst. For meg er det ikke magi i en tekst som er så platt og grunn at det overhode ikke finnes en dypere mening enn det som står der. Selvfølgelig er dette forskjellig fra person til person og det har jeg full forståelse for. Lesing er uansett bra som noen nevnte samme hva man leser, og det er jeg også enig i. Det er det at som alt annet blir tekster plassert i grupper, altså sjangre, og serieromaner er en egen sjanger. Noen liker serieromaner, noen liker krim, noen liker samtidslitteratur og andre liker klassikere. Det er ikke nødvendig at alle skal like det samme. For meg er det helt greit, men serieromaner er fortsatt serieromaner. En grunn til at serieromaner ikke blir satt opp på en pensumliste eller sett på som tung litteratur er jo at denne type tekster mangler en dypere mening og er forhodsvis forutsigbar.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Stusser over innledningen din - jeg må ha vært dårlig til å formulere hva jeg mener! Jeg har vel aldri sagt at jeg ikke liker tekster med dypere mening, men foretrekker "platte og grunne" tekster?

Men jeg misliker nok dissekeringen og analysen av tekster, fordi det forekommer meg en altfor kjølig og distansert måte å forholde seg til teksten på. Liker forfatterne at man gjør det, lurer jeg på? Er ikke litt av poenget at leseren selv skal oppleve teksten på SIN måte? Analyser av tekst spikrer meningen og innholdet og "sannheten" en gang for alle. Dermed sperrer det for en frisk og ny og personlig opplevelse av historien - for litteraturekspertene har avdekket alle tekstens gåter... Jada, jeg er klar over at selv de lærde strides. Men i disse google-tider har jeg flere ganger opplevd å få vite mer enn jeg egentlig har godt av...om bøker, forfattere, filmer osv. Mange ganger er bakgrunnen veldig interessant, men noen ganger angrer jeg på det jeg leste, fordi det ødelegger noe av magien for meg.

Det er en balansegang, egentlig. Har det på samme måte med låttekster - kan falle fullstendig for en fantastisk sang, og jeg hører jo hva de synger, stort sett, - men å google teksten og lese den svart på hvitt er ikke nødvendigvis et smart trekk. Likeledes malerier - det kan være morsomt til en viss grad å lese hva alle symbolene betyr, men noen ganger blir det rett og slett for mye informasjon.

Hva prøver jeg å si? Kanskje jeg har et altfor romantisk forhold til kunst (for å bruke et samleord). Jeg liker ikke så godt å tenke på at en maler, forfatter, billedhugger, artist har sittet og strevd og tenkt ut hva som skal lages, og med vilje lagt inn symboler som skal bety noe, lagt inn en "hook" i refrenget for å selge flere plater, malt inn en bitteliten hodeskalle for å symbolisere døden, sånne ting... Jeg vil bare oppleve det ferdige verket, leve meg inn i illusjonen - for det er jo det de skaper!

Litteraturvitere og andre -vitere er liksom "the spoilsports", tørrpinnene som river forhenget til side, avslører magien, viser fram speilene og den skjulte lemmen og juksesverdene i tryllekunstnerens kasse - "se her, skal jeg vise deg hvordan det ble gjort, hva som ligger bak kulissene". Men jeg vil ikke se det, jeg... Jeg vil bare se det forfatteren, kunstneren, bandet vil at jeg skal se..... :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja. En grunn til at jeg unngår visse anmeldere, det der. Analytisk lesing har sin anvendelse, men fremmer ikke akkurat nytelse :-)

Litteratur fungerer på så mange nivåer. For eksempel fra direkte stimulans av nervesystemet (skrekk, spenning, erotikk, romantikk) til undring og visualisering (bakgrunnstepper og settinger), ettertanke, overraskelse, bevegelse eller sinne (tema og fortellerteknikk), overtalelse eller frastøtelse (budskap og standpunkt) til.... veldig mye. Få bøker er alt på en gang. Boken velger sin leser. Rett bok til rett leser på rett tidspunkt gir en stor opplevelse, som aldri kan gjenskapes - kanskje heller ikke kopieres. En mekanisk tekstanalyse kan aldri avspeile dette, fordi den ikke tar den menneskelige faktor - leseren - med i kalkylen.

Relativitetsteorien gjelder også for lesing :-)

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Wow - det var da helt fantastisk skrevet!!! Og du har helt rett.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Torill RevheimKirsten LundJørgen NHarald KOddvarGritaolinemay britt FagertveitPia Lise SelnesRolf IngemundsenTine SundalelmeNabodamaBjørg L.WencheLisbeth Marie UvaagSynnøve H HoelAnn EkerhovdThomas Røst StenerudEgil StangelandToveChristofferVibekeMarit HåverstadAnne Berit GrønbechKjersti SLailaKjerstiKaramasov11Karen PatriciaEster SAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTor Arne DahlEllen E. MartolKarin  JensenMarit AamdalLeseberta_23Anne-Stine Ruud HusevågChristinaBjørg Marit TinholtGunilla