Vel, det var det de sa.
Forfatteren kommer med plottet, og resten er det forlaget som står for. Da tjener alle penger.
Jeg tror ellers mer på nissene;)
Eller en løsning som gatemusikantene burde benyttet seg av: "Hvis du ikke betaler meg, så begynner jeg å spille (skrive) igjen".
Viser 6 svar.
Tviler ikke. Men da var det de andre forfatterne de snakket om, vel? De på de andre forlagene? ;-)
lol
Joda, jeg så en viss sjalusi der.
Om jeg husker rett, så var det en uhildet hyllest til AMATØRENE, de eneste forfatterne som virkelig jobbet med tekstene sine ;)
Vet ikke helt hvor jeg skal hoppe inn i denne diskusjonen, men du har faktisk et poeng her, jengeno! Ghost-writer er et velkjent begrep i forlagsverdenen. Har du et navn som selger, kan du komme med din idé, eller enda enklere, forlaget oppsøker deg med en idé det har tro på. Ghost-writeren (skyggeskriveren) skriver, og boken selger! Ghost-writeren får sin lønn fra forlaget (men hverken ære eller berømmelse), personen (kjendisen) med navnet på tittelbladet, sin royalty. Og pengene i kassen klinger...
Om noen måtte tvile, dette har jeg fra internt hold (blant andre en redaktør i et velrennomert norsk forlag).
Når det gjelder oss andre skrivende mennesker, må vi nok pent gjøre jobben selv.
Vet du noe om hvor utbredt dette er i Norge?
(Nei, jeg venter ikke at du skal komme med navn. Selv om DET hadde vært litt gøy.)
Personlig har jeg alltid forbundet ghostwritere med biografier ol. "Mitt Liv som kjendis" av I E Kjendis, eller amerikanske seriebøker (Hardy-guttene, Frøken detektiv, Mack Bolan, Longarm osv. Bøker hvor forlaget eier rettighetene, og ikke ønsker å "forvirre" leserne med nye forfatternavn hver måned).
At forfatterne får HJELP har jeg aldri vært i tvil om. Noe annet ville være idiotisk av forlaget, de tjener normalt mer penger på å gi ut "bra" bøker, og om en ekstra konsulent kan øke salget med noen tusen eksemplarer, så vil det normalt være verdt det.
(Hmm... kanskje DET er veien inn i forlagsverdenen... konsulent... "jeg leser tekstene, og synser fornuftige ting som forhåpentligvis gjør teksten bedre..." Nei, det er kanskje lettere å gå for den "jeg skriver boken min selv, og kommer inn den veien".)
Selvfølgelig hadde det vært gøy med navn! Som faglitterær forfatter i mer enn tyve år, har jeg hørt mange historier og rykter. Redaktøren jeg nevnte, opplyste om ghost-writing i full åpenhet på et kurs i regi av NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), og det gjaldt absolutt ikke biografier. Vedkommende redaktør sa: "Som dere skjønner, kan jeg selvfølgelig ikke nevne navn, men det dreier seg om svært produktive forfattere."
Så da er det bare å la fantasien spinne fritt :-)
Hvor utbredt det er vet jeg ikke, men at det forekommer i ganske stor grad er hevet over enhver tvil.
He, he. Jeg er redd forfattere ikke stiller med så sterke kort som en gatemusikant :D Jeg må innrømme at jeg stiller meg tvilende til om vedkommende noen gang har vært i kontakt med et forlag. Det er mange myter rundt det å skrive bøker, men jeg har aldri truffet en forfatter som ikke har jobbet seg nesten skvatt i hjel for å få ut boken sin. Og forlag og redaktører hjelper til, men de er ikke forfattere, de skriver ikke bøkene for folk. Hadde de kunne gjøre det, ville de nok ha skrevet bok selv, i stedet for å gi bort æren ...