Bokelskere.no

Skjønner veldig godt hva du mener, det er noe av det jeg savner mest etter at jeg ble syk (er i stor grad sengeliggende med ME). Det å være produktiv har heldigvis fått en ny betydning for meg :-)

Romantisk komedie tror jeg er det verste, det har jeg aldri skjønt noe av. Klissete og lite morsomt. Humor har jeg mye av og det er ikke vanskelig å få meg til å le, men jeg har nok litt sær humor. Heldigvis er jeg ikke alene, det er bare å se på hvor populær Americas funniest videos er.
Foretrekker litt mørk litteratur jeg og, gjerne psykologisk, i tillegg er jeg veldig glad i bøker fra virkeligheten. De er ofte litt skrudde de og, mye fælt som skjer i den virkelige verden. Har lest noen krim-bøker fra virkeligheten som er verre enn noe annet jeg har lest.

Noen av mine favorittbøker er i sjangre jeg ikke trodde jeg likte så jeg prøver også å være åpen til sjangre jeg vanligvis ikke liker. Vil jo ikke gå glipp av en god bok fordi jeg er fastlåst.

ME høres ikke noe særlig ut nei.
Husker selv jeg var 100% sykemeldt i to måneder i begynnelsen av året pga kronisk bihulebetennelse og svimmelhet (som jeg fremdeles ikke er ferdig med og er delvis sykemeldt ennå). Men hvordan jeg holdt ut å være hjemme i hele to måneder skjønner jeg ikke noe av. Jeg holdt på å bli gal. Men så var jeg så svimmel at jeg kunne ikke stå eller gå på egenhånd så jeg hadde heller ikke noe på jobb å gjøre.

Romantiske komedier er bare noe kliss. De eneste gangene jeg må eller ser de filmene er under tvang hehe. Jeg styrer unna de filmene så lenge jeg kan. Det er bare møl.

Men bøker fra virkeligheten syns jeg også er veldig fascinerende, spesielt fra kriminelle handlinger sjangeren. Hvordan ofre overlever diverse seriemordere og slike ting. Jeg vet det høres groteskt ut, men av og til er det bare spennende å lese om grusomme ting. Det skjer jo noe grusomt i verden hver dag, så. Det er noe man ikke kan se bort ifra.

Jaja, skal finne senga nå før natta er over. God natt bokelskere:) Ikke sitt for lenge oppe:)

Det er noe med det at er man virkelig dårlig så har man ikke noe valg, det er vanskelig å bli rastløs om du ikke klarer å stå på bena. Da har du nok med å konsentrere deg om det.

Det er noe med at det er så grusomt at det er vanskelig å tro at det faktisk har skjedd, det er nok det som er så fascinerende for min del. Og ikke minst er jeg veldig nysgjerrig på hva som får folk til å gjøre disse tingene, selv om jeg vet at det ikke er mulig for oss vanlige å forstå det.

God natt, eller det er vel kanskje god morgen når du leser dette :-)

Ja jeg vet hvordan det er å streve med å stå på bena. Det hender nå også det. At jeg må bare bøye meg fremover eller sette meg på huk for å ikke kollapse. Veldig flaut når jeg gjør dette på jobb, men når svimmelheten/eller jeg blir skikkelig svaien så må jeg bare gjøre det sånn likevel. Pappa tror jeg må ha et snev av ME, men det håper jeg ikke. Det høres slitsomt ut å ha ME så håper ikke at det er det jeg har at det bare er kroniske bihulebetennelsen som gjør meg sånn. Sys bare jeg har hatt det så lenge nå. Jeg får bare være tålmodig.

Jeg også er fascinert over å lese sanne romaner om grusomme ting folk gjør. Jeg blir nysgjerrig av å lese om folk som ikke har empati. Hvordan er det å leve sånn og være så ondskapsfull mot andre og ikke føle anger? Samtidig er det fascinerende å lese om styrken til ofre som overlever slike psykopater. Hvordan holder de ut?

For din del håper jeg det "bare" er bihulebetennelsen, selv om det er ille nok i seg selv. Høres ikke spesielt behagelig ut. Som du sier er det bare å være tålmodig og ikke minst ta hensyn til kroppen.

Det er nettopp det som fascinerer, de vet forskjellen på rett og galt, men de føler det ikke. De fleste vil ikke gjøre noen vondt fordi de selv klarer å sette seg inn i deres situasjon og kjenne på følelsen, det er nok det psykopaten/sosiopaten mangler evnen til. Det finnes mennesker som er så utrolig sterke at de klarer å komme ut fra disse hendelsene styrket, er enig i at det er like fascinerende.

Ja, vi får håpe det. Det er bare litt kjipt at det har vært sånn siden desember. Litt tidlig å føle seg som en 90-åring:)

Og jeg er helt enig med deg i synspunktene dine angående bøkene fra sanne historier om disse psykopatene og ofrene deres. Tror vi har mye til felles når det gjelder boksmak:)