Bokelskere.no

Hei!

Da er første ferieuke av fire overstått og jeg lengter faktisk etter jobben. Godt med late dager av og til, men ikke i lengden. Syntes jeg var bedre når det angikk ferier før i tiden, men nå grøsser jeg nesten hvis noen nevner ordet ferier. Jeg liker ikke at dagene sklir helt ut av kurs selv om det er godt en gang i blandt. Det positive er jo at jeg får mye tid til å drikke kaffe og lese enda mer enn før. Vel, vel, sikkert bare jeg som er en blanding av å være sær og kontrollfreak:)

Tidligere denne uken ble jeg ferdig med En vampyrs bekjennelser av Anne Rice som jeg begynte med på slutten av mai. Lenge siden sist jeg har brukt så lang tid på en bok, og det var verdt det selv om boka opplevdes som litt tung.

Nå i helgen skal jeg lese ferdig Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant av Jonas Jonasson & Natten drømmer om dagen* av Ingvar Ambjørnsen. Så denne gangen ble det ubevisst skandinaviske forfattere for tur. Det er vel på høy tid. Må jo utvide horisonten som leser og ikke lese det samme hele tiden. Sånn sett har jeg blitt flinkere til det med årene.

God helg!:)

Allerede rastløs og 3 uker igjen ja, det kan bli en utfordring.

Det er viktig å lese litt forskjellig, da får man ofte mer ut av sine favoritter og. Må innrømme at jeg har noen sjangre jeg sjelden leser, som romantikk og humor, men ellers så prøver jeg å være åpen. Nye forfattere leter jeg alltid etter, og i likhet med deg har jeg blitt flinkere til å lese nordiske forfattere de siste årene.

Jeg ble allerede rastløs etter de 2 -3 første dagene så dette er en hard prøvelse for meg. Da jeg var elev/student hadde jeg ikke noe i mot lange ferier, men etter å ha kommet inn i arbeidslivet så sliter jeg. Det må være noe galt med meg. Jeg klarer ikke å slappe av fullt og helt selv om jeg ikke har adhd. Jeg klarer å sitte stille og konsentrere meg om bøkene jeg leser, men jeg savner rutinerte dager litt. Være i gang liksom hvis du skjønner hva jeg mener? Vurderer nesten å kjøpe meg et puslespill på flere tusenbiter bare for å virke produktiv:)

Ja, romantikk og humor er vel sjangre jeg har styrt unna jeg også så der har vi noe til felles, men prøver meg på litt humor nå gjennom Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Syns mannen og boka er sjarmerende, men det er ikke helt min type humor. Jeg ler aldri av bøker heller ikke av komedier. Det er ikke lett å få meg til å le, men likevel prøver jeg å få testet sjangrene litt. Blir jo litt kjedelig i lengden å lese fra den samme sjangeren og de samme forfatterne hele tiden. Man må bevege seg litt utenfor "comfort" sonen også. Selv foretrekker jeg mørk litteratur (grøssere, psykologiske thrillere og krim), men jeg prøver å lese litt "lystig" litteratur også bare for å gi meg selv litt variasjon. Av og til blir jeg positivt overrasket og av og til ikke. Man vet jo aldri når man finner perler:) Det er det som er så gøy med å utfordre seg selv som leser:)

Skjønner veldig godt hva du mener, det er noe av det jeg savner mest etter at jeg ble syk (er i stor grad sengeliggende med ME). Det å være produktiv har heldigvis fått en ny betydning for meg :-)

Romantisk komedie tror jeg er det verste, det har jeg aldri skjønt noe av. Klissete og lite morsomt. Humor har jeg mye av og det er ikke vanskelig å få meg til å le, men jeg har nok litt sær humor. Heldigvis er jeg ikke alene, det er bare å se på hvor populær Americas funniest videos er.
Foretrekker litt mørk litteratur jeg og, gjerne psykologisk, i tillegg er jeg veldig glad i bøker fra virkeligheten. De er ofte litt skrudde de og, mye fælt som skjer i den virkelige verden. Har lest noen krim-bøker fra virkeligheten som er verre enn noe annet jeg har lest.

Noen av mine favorittbøker er i sjangre jeg ikke trodde jeg likte så jeg prøver også å være åpen til sjangre jeg vanligvis ikke liker. Vil jo ikke gå glipp av en god bok fordi jeg er fastlåst.

ME høres ikke noe særlig ut nei.
Husker selv jeg var 100% sykemeldt i to måneder i begynnelsen av året pga kronisk bihulebetennelse og svimmelhet (som jeg fremdeles ikke er ferdig med og er delvis sykemeldt ennå). Men hvordan jeg holdt ut å være hjemme i hele to måneder skjønner jeg ikke noe av. Jeg holdt på å bli gal. Men så var jeg så svimmel at jeg kunne ikke stå eller gå på egenhånd så jeg hadde heller ikke noe på jobb å gjøre.

Romantiske komedier er bare noe kliss. De eneste gangene jeg må eller ser de filmene er under tvang hehe. Jeg styrer unna de filmene så lenge jeg kan. Det er bare møl.

Men bøker fra virkeligheten syns jeg også er veldig fascinerende, spesielt fra kriminelle handlinger sjangeren. Hvordan ofre overlever diverse seriemordere og slike ting. Jeg vet det høres groteskt ut, men av og til er det bare spennende å lese om grusomme ting. Det skjer jo noe grusomt i verden hver dag, så. Det er noe man ikke kan se bort ifra.

Jaja, skal finne senga nå før natta er over. God natt bokelskere:) Ikke sitt for lenge oppe:)

Det er noe med det at er man virkelig dårlig så har man ikke noe valg, det er vanskelig å bli rastløs om du ikke klarer å stå på bena. Da har du nok med å konsentrere deg om det.

Det er noe med at det er så grusomt at det er vanskelig å tro at det faktisk har skjedd, det er nok det som er så fascinerende for min del. Og ikke minst er jeg veldig nysgjerrig på hva som får folk til å gjøre disse tingene, selv om jeg vet at det ikke er mulig for oss vanlige å forstå det.

God natt, eller det er vel kanskje god morgen når du leser dette :-)

Ja jeg vet hvordan det er å streve med å stå på bena. Det hender nå også det. At jeg må bare bøye meg fremover eller sette meg på huk for å ikke kollapse. Veldig flaut når jeg gjør dette på jobb, men når svimmelheten/eller jeg blir skikkelig svaien så må jeg bare gjøre det sånn likevel. Pappa tror jeg må ha et snev av ME, men det håper jeg ikke. Det høres slitsomt ut å ha ME så håper ikke at det er det jeg har at det bare er kroniske bihulebetennelsen som gjør meg sånn. Sys bare jeg har hatt det så lenge nå. Jeg får bare være tålmodig.

Jeg også er fascinert over å lese sanne romaner om grusomme ting folk gjør. Jeg blir nysgjerrig av å lese om folk som ikke har empati. Hvordan er det å leve sånn og være så ondskapsfull mot andre og ikke føle anger? Samtidig er det fascinerende å lese om styrken til ofre som overlever slike psykopater. Hvordan holder de ut?

For din del håper jeg det "bare" er bihulebetennelsen, selv om det er ille nok i seg selv. Høres ikke spesielt behagelig ut. Som du sier er det bare å være tålmodig og ikke minst ta hensyn til kroppen.

Det er nettopp det som fascinerer, de vet forskjellen på rett og galt, men de føler det ikke. De fleste vil ikke gjøre noen vondt fordi de selv klarer å sette seg inn i deres situasjon og kjenne på følelsen, det er nok det psykopaten/sosiopaten mangler evnen til. Det finnes mennesker som er så utrolig sterke at de klarer å komme ut fra disse hendelsene styrket, er enig i at det er like fascinerende.

Ja, vi får håpe det. Det er bare litt kjipt at det har vært sånn siden desember. Litt tidlig å føle seg som en 90-åring:)

Og jeg er helt enig med deg i synspunktene dine angående bøkene fra sanne historier om disse psykopatene og ofrene deres. Tror vi har mye til felles når det gjelder boksmak:)

Må si meg enig i stort sett alt du skriver her!!
Jeg syns det er godt med ferie og kunne gjøre det jeg vil, men jeg savner litt det der og stå opp, spise frokost osv etter faste rutiner. Jeg fungerer stort sett bedre da!
Kjenner meg også godt igjen i det du skriver om humor og foretrukket litteratur, men har faktisk flere bøker som er merket fra andre kategorier enn favoritt sjangeren min :)

Ja, og det jeg prøver å si er at late dager er godt, i periodevis, men ikke i lengden. Da får jeg følelsen av å dovne bort. Jeg må ha en grunn til å stå opp om dagene, hvis du skjønner. Det som er litt kjedelig med ferie i lengden er at man "må gjøre det samme" hele tiden. Så personlig liker jeg strukturerte dager best. Det er i alle fall da jeg funker best.

Skjønner veldig godt hva du mener!
Er på akkurat samme måte selv....