Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde var den første "GW-romanen" jeg leste. Det var så sent som i fjor, og den ga meg en mersmak som ikke var til å ta feil av: Her var en som beveget seg litt utenfor boksen.
En amerikansk student blir funnet død etter at fall fra et vindu i en høyblokk i Stockholm. Er det en ulykke eller et drap? I jakten på en mulig morder, eller i det minste en plausibel forklaring, trekkes vi inn i svensk storpolitikk med forbindelser til innenlandske og utenlandske etterretningstjenester. Det viser seg at mange var interesserte i den amerikanske studenten. Han skrev nemlig å en bok om bl.a. Olof Palmes tidligere forbindelser med fremmede makter og et mulig for nært forhold til minst en av disse. GW leder oss sakte men sikkert til en tankevekkende og ganske overraskende forklaring, men ikke nødvendigvis en oppklaring i vanlig forstand. Og nettopp mordet på Olof Palme er et sentralt tema i flere av hans bøker, og det er en ganske finurlig sammenheng mellom dem.
Siden har jeg lest nesten alt han har skrevet, og har hatt stor glede av det. GW inviterer ikke til grøss og gru og høgt tempo. Derimot tar han leseren med inn i et univers som hele tiden ligger tett opp til virkelige hendelser, av og til så tett at man (gitt hans bakgrunn) har vanskeligheter med å skjelne mellom fiksjon og fakta.
Leif GW Person er flere ganger utropt til Sveriges beste krimforfatter. Jeg skjønner hvorfor.
Sist sett
