Det er et egen høytidelig rituale å begynne på en bok man har gledet seg til så lenge. Når det dessuten er så stille som det kan bli her jeg bor. De neste timene tilbringes i selskap med Steinbeck og Charley. Min egen golden doodle ved siden av (3/4 puddel og 1/4 golden retriever). Dette er nok lykke.
Viser 1 svar.
Ferdig. Charley skulle fått en sekser. Han får det. Steinbeck griper tak i følelsen av å være på reise. Og jeg kunne identifisere meg med hans overveielser før og under reisen. Dette må vi også gjøre, sa jeg til hunden. Kanskje vi kan kjøre gjennom Namdalen til Saltfjellet i sommer. Der har vi aldri vært, noen av oss. Jeg er veldig glad i personlige betraktninger om det ene og det andre, og dette er en bok hvor forfatteren setter både seg selv og landet under lupen. Jeg kan høre Charley inne i hodet. Jeg kan se Steinbeck lene seg mot gjerdet mens han venter på kalkun i Texas. Det er ikke så innmari langt til Cannery Row.