Noen hemmeligheter bør forbli hemmelige?
Ekteparene Paul og Claire, Serge og Babette spiser middag sammen en kveld på en veldig fin restaurant der man må bestille bord flere måneder i forveien. Serge er kjent i miljøet siden han kanskje blir Nederlands neste president. Så langt ser det lovende ut. Broren hans Paul ser ikke frem til denne middagen. Han har nettopp oppdaget noe på en videosnutt som involverer sønnen hans, Michel, og en av sønnene til Serge og Babette. Guttene har begått en forferdelig kriminell handling. Videoen blir vist på TV med uklare bilder, men som faren til Michel sier i boka, så kjenner han igjen sønnen sin overalt, og han kan ikke forstå at det er han som er med i videoen og gjør noe så rystende. Han vet ikke om kona Claire kjenner igjen sønnen på videosnuttet og dermed velger han å ikke si eller spørre henne om hun vet at det er sønnen deres som er en av guttene på videoen. Samtidig er sønnen til broren hans involvert. Har broren hans, politikeren, også sett klippet og gjenkjent guttene? Skal Paul nevne saken under middagen eller skal han bare holde kjeft? Han står overfor et vanskelig valg.
Jeg har såvidt hørt om denne boka på forhånd. Bestilte den gjennom bokklubben under påskehamstringen siden de la ut en del bøker for salg og Middagen ble en av mine utvalgte, og hvorfor jeg ventet så lenge med å lese den skjønner jeg ikke. Jeg skulle ha lest den mye tidligere for dette er psykologisk thriller/drama med stor P! Kanskje det hjalp med at jeg ikke hadde så store forventinger. I det siste har jeg hatt store forventninger til bøker som har blitt rost opp til skyene og gitt meg den ene forventningen etter den andre og bare blitt skuffet. Så jeg hadde ingen spesielle forventninger til denne boka bortsett fra at jeg hadde hørt litt om den på forhånd. At den skal være litt spesiell. Det var det eneste jeg visste på forhånd.
Denne psykologiske thrilleren har blitt sammenlignet med Gone girl (norsk tittel: Flink pike) av Gillian Flynn. Jeg skjønner ikke hvorfor. Ja, begge er psykologiske thrillere/drama. Begge består av syke/vanvittige karakterer, men bortsett fra det er bøkene helt forskjellige etter min mening. Jeg likte ikke Gone girl noen særlig. Først og fremst likte jeg ikke Flynns skrivemåte og syntes at både plottet og troverdigheten var svært platt. Herman Koch mestrer alt dette mye bedre! Og ikke minst var boka hans meget spennende i forhold til Gillian Flynns bok/bøker. Jeg prøvde meg på to av hennes bøker før jeg bare ga henne opp, men nok med denne sammenligningen ...
Herman Koch har en fremragerende måte å skrive på, både når det gjelder miljøbeskrivelser, karakterinnsikt og spenningsnivå. Dette er spenning gjennom dialoger og de få episodene som skjer utenfor selve middagen. Men stort sett foregår handlingen rundt restaurantbordet og det var så levende beskrevet at det føltes ut som om jeg satt der selv. Det føltes ut som om jeg satt på enden av bordet og betraktet disse to parene i all stillhet mens jeg koste meg med en kopp kaffe. Studerte reaksjonene deres og hørte hvordan samtalene utartet seg. Smilte djevelskt etter hvert som dramatikken steg.
Hollywood har kjøpt filmrettighetene til denne boka og jeg gleder meg stort til å se den selv om jeg også er litt skeptisk. Boka har blitt sammenlignet med den danske filmen Festen, som jeg ikke har sett. Noen som har det og som har lest boka? Stemmer det eller er det bare noe de "sier"?
Middagen er en fantastisk spennende og engasjerende psykologisk thriller som er lett å leve seg inn i. Hva gjør man selv i en slik situasjon og flere spørsmål oppsto under lesingen. Det liker jeg. Les den!
Visste du at Middagen er som på baksiden "sier" har tatt utganspunkt i en sann historie?
Sist sett
