Graceling er en utrolig sterk debut-roman. Jeg er veldig imponert. Verdenen historien er lagt til er interessant. Det er tydelig at forfatteren har lagt mye arbeid i hvordan den skulle være. Jeg liker godt det man får vite om den. Det er syv land: Lienid, Sunder, Wester, Nander, Middluns, Estill og Monsea. Hvert land har sin konge. Nesten alle av disse kongene krangler mye. Det gir forfatteren mange muligheter når det gjelder plottet. Det var bare en ting jeg lurte på; hva lå utenfor disse landene? Det var et kart i boka så det var tydelig at det var noe som lå på utsiden.
Personene i boka var veldig interessante og spennende. Det var gøy å følge dem i gjennom boka og se hvordan de utviklet seg. Spesielt godt likte jeg hovedpersonen, Katsa, som ikke var den typiske jenta i en kjærlighetsroman. Hun var ikke den jenta som ikke hadde andre problemer enn om kjæresten var utro eller hvordan hun så ut. Det likte jeg veldig godt. I stedet var Katsa en villkatt, en utemmet jente som ikke helt visste hvordan hun skulle oppføre seg blant folk. Hun var redd seg selv og hva hun kunne gjøre når hun ble sint. Det var veldig bra at Katsa var en så spesiell personlighet. Det veide nemlig opp for en annen veldig viktig karakter i boka, Po. Han var nesten litt kjedelig. Ikke misforstå meg, jeg likte ham godt, men han var den overbeskyttende typen, (som jeg er litt lei av).
En annen ting som jeg likte godt med Graceling er kjennetegnet på dem som har en Grace. De har to forskjellige farger på øynene. Det kan være hvilke farger som helst. Alt fra rød til lyseblå og til gull. Selv synes jeg Katsas øyne er spesielt pene, et blått og et grønt.
Idéen med Graces likte jeg veldig godt. Man kan ha en Grace i alt mulig. I klatring i trær, baking, svømming, hva som helst. Det at de vanlige menneskene er redde for dem med en Grace skjønner jeg godt. Det gjør historien troverdig. Hvorfor skulle folk oppføre seg slik som de gjør hvis det ikke var fordi de var redde? Det er spennende hvordan forfatteren gjør dette synlig gjennom Katsa og menneskene rundt henne.
Plottet i boka er spennende og jeg ble lett revet med. Historien og verdnen er original. Jeg likte godt det at historien tok uventede vendinger og sendte Katsa og Po i helt andre retninger en jeg trodde først. Det gjorde historien troverdig og uforutsigbar. Det liker jeg!
Skurken er ikke den jeg trodde han var i starten. Han har en forferdelig personlighet, noe som gjør ham enda mer skurkeaktig. Det eneste jeg skulle ønske var at vi fikk vite litt mer om bakgrunnen hans, og hvorfor han var blitt som han var.
Graceling er den første boka i en triologi. De andre bøkene heter: Fire og Bitterblue.
Alt i alt er dette en super bok som jeg anbefaler sterkt!
Viser 2 svar.
jeg bare ELSKER denne boka!!
Jeg også!