Leste den for andre gang nå. Cirka 14 år siden sist, og den er litt seigere i sirupen i kap. 3, 4 og 5, men deretter vokser den og ender samlet sett som en det som mye mulig kan omtales som en liten, oversett perle i norsk romankunst.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundVannflaskeMads Leonard HolvikReidun SvensliCecilie EllefsenPirelliMonaBLPilarisKjerstiIngeborg GMargrethe  HaugensveinTerje MathisenTove Obrestad WøienTor Arne Dahlingar hmarvikkisHarald KEivind  VaksvikLene MThereseSynnøve H HoelHanne MidtsundTatiana WesserlingMorten JensenMathildeAmanda AsiljehusmorGladleserSiv RønstadJulie StensethHanneAvaGunillaPiippokattaEdvard Granum DillnerPerSpelemannBjørg Marit TinholtCamillamay britt FagertveitThomas Røst Stenerud