Bokelskere.no

Dette er en brutalt trist og vakker roman. En roman som vil få dere til å holde ekstra hardt rundt kjæresten før dere sovner. En roman som vil få dere til å bruke ekstra lang tid om morgenen med barna. Kanskje dere kommer for seint på jobben fordi dere brukte langt tid på å følge ungene til skolen. Kanskje tar dere en ekstra telefon til foreldrene deres for å høre hvordan det står til.

Mange, meg selv inkludert, har ofte forsøkt å sette ord på hvorfor vi er så glade i de klassiske platene og sangene til Bruce Springsteen. Jeg har hørt mange snakke om Sjefen. Jeg har lest mange bøker om ham. Jeg har sett en bråte filmer. Jeg har imidlertid aldri sett Springsteens evne til å gripe oss bedre beskrevet enn det Carmona-Alvarez gjør i boken.

«Det er som å lese et stort maleri,» mente et av jurymedlemmene da Carmona-Alvarez fikk P2s romanpris for boken i februar i år. Det er en vakker beskrivelse, men jeg synes ikke den stemmer. Boken er som å lese en av de lange og triste Springsteen-sangene. Bokens vondeste partier er like hjerteskjærende som Springsteens vanvittige desperasjonsvokal på "Drive All Night."

En utfyllende bokomtale supplert med Spotify-lister med de aller tristeste Springsteen-sangene finnes på bloggen min

Nydelig sagt om alt det vakre i det triste! :-)