Boken handler om 17 år gamle Hazel som har terminal kreft på tredje året. En dag går hun i en samtale gruppe for ungdom med kreft, kun fordi moren hennes presser henne til det. Der møter hun Augustus, og kjærlighet oppstår.
Historien er en aldeles nydelig, sterk og sår historie om to ungdommers kjærlighet til hverandre og hvordan de lever med kreften, både egen og andres.
Da jeg i kveld har lest slutten har jeg tatt flere pauser, for jeg vil ikke at boka skal bli slutt, -samtidig som jeg har ønsket det, fordi det har vært så sterkt å lese!! Hazel vil være med meg i tankene i lang tid fremover....
Personene føles helt virkelige og jeg føler virkelig med dem på en slik måte at jeg selv blir kvalm fordi følelsene blir så sterke. Boka har et herlig språk og mange gode setninger og betraktninger som jeg ble sittende å smake på og tenke over underveis.
Et annet pluss, for en bokelsker som meg, er at Hazel har en favorittbok som det til stadighet blir henvist til og sitert fra, som hun deler sammen med Augustus og som blir noe veldig spesielt for de to..
Leser veldig gjerne flere lignende bøker!!
Sist sett
