Etter den litt skuffende forrige boka "Det tapte symbol", er Brown tilbake i god form. Korte kapitler, og mange forflytninger gjør at sidene suser avgårde. Selv om det er en kodekrim, er det allikevel beskrivelsene av byene Firenze og Istanbul og alle deres kunstverk, som gjør boka mest lesverdig, og som fikk iallfall meg til å ønske å gå i Langdons fotspor, med boka som reiseguide. I tillegg skulle man selvsagt lest Dantes "Den guddommelige komedie", som man allerede har gitt opp et par ganger, men som man nå fikk inspirasjon til å finne frem igjen.
Så selv om selve historien og veien frem mot løsningen som i tidligere bøker både er heseblesende og søkt, er det sjelden ei krimbok gir meg så mye utenom.
Sist sett
