Knausgårds tredje bok er god, men den er ikke på langt nær så god som de to første. Hadde problemer med å komme i gang med denne, synes de hundre første sidene var kjedelige og språket var mer naivistisk. Etterhvert kom boken seg betraktelig, men er enig i at denne bok inneholdt en del gjentakelse fra de to første. Likevel har Knausgård en flyt i språket som gjør alle bøkene til pageturners. Selv bok tre ble en god bok bare en kom gjennom de første hundre sidene.
Viser 3 svar.
Ja, vi er nok enige der, selv om jeg egentlig ikke synes at boka ble så veldig mye bedre utover. Det er blant annet perspektivet som ikke funker så godt. Når synsvinkelen bare ligger hos barnet, og det i tillegg er en ren kronologisk skildring av barndommen, krever det noe annet av skrivingen til Knausgård enn de tidligere bøkene hans. Jeg synes ikke han helt klarer å følge opp det, og derfor blir det heller ikke så bra som det kunne ha vært. Jeg er et stykke ut i bind 4 nå og er glad for at perspektiver, vekslinger i tid og fortellerens betraktinger og refleksjoner er tilbake igjen. Og det er en skikkelig pageturner, denne boka også! I alle fall så langt :-)
Jeg har fjerde bok liggende klar, tenkte jeg måtte tømme hodet litt før jeg begynte. Men er nok i gang om ikke så lenge. Og hvis det er som jeg håper og tror, er dette Knausgård som i bok en og to :-)
Godt sagt. Følte jeg kom til et antiklimaks, et metningspunkt der med siste delen av 3..ikke særlig god den biten nei. Men hvis det tar seg opp igjen i de neste bøkene, skal det være "glemt". Jeg står i "kø" for lydbok 4 på biblioteket, så det er greit med den vente-pausen nå. I mellomtiden tar jeg Kompani Orheim, og følger opp med de andre om Jarle Klepp hvis vente pausen blir lengre.