Veldig spesiell, holdt deg i forventning helt til de siste sidene. Man vet at en forklaring mangler, men finner den ikke før på slutten. Anbefales på det sterkeste til de som liker gode romaner :)
Viser 4 svar.
Jeg husker at jeg syns boken var god sånn underveis, man visste liksom ikke om det var en 'spøkelsesbok' eller ikke. Men da hele bildet ble avslørt syns jeg bare det virket dumt. Og den av tvillingene som hun ble så fryktelig glad i virket jo bare tilbakestående og merkelig. Hva som fremmet tiltrekningen ble jo heller ikke belyst? Men jeg syns språket var godt, og jeg syns beskrivelsene av antikvariatet var deilig.
Jeg syns det var vanskelig å leve seg skikkelig inn i boken, og jeg fikk ikke helt tak på karakterene. De virket mer som dukker med noen spesielle egenskaper, enn levende mennesker.
SPOILER:
jeg tippet også ganske tidlig at det var flere enn to unger i huset, men jeg trodde det var i form av at Adeline var schitzofren, ikke at de hadde en halvsøster eller kusine. Jeg syns begge tvillingene virket tilbakestående, på hver sin måte.
Det som trekker opp var at det var en spennende slutt, og at det kom inn noen karakterer som var litt mer virkelige for meg, som Aurelius og Adeline (da Vida overtok som Adeline, og den virkelige Adeline enten døde eller ble Emmeline). Fikk vi egentlig noe svar på det; hvilken av tvillingene som døde i brannen?
Jeg har også lest boken, og likte den godt. Enig og uenig i mye av det dere skriver.
Men følgende slår meg: Kanskje vi ikke skal røpe noe av innholdet i bøkene når vi skriver våre kommentarer. Da er jeg redd vi spolerer leseopplevelsen til nesteman som tar fatt på boken. Jeg tror ikke jeg hadde fått det samme ut av denne boken dersom jeg f.eks. hadde visst på forhånd at det var to tvillinger involvert osv osv.
Jeg lurer også på hvem som var igjen!
Sist sett
