Anarkistens privilegium er den evige offerrolle. På den ene siden er de offer for den herskende samfunnsorden med dens insistering på statens legitimitet og verdsetting av eiendomsretten, og på den andre siden er de alltid truet av den andre hovedstrøm på den politiske venstresiden: kommunismen. Det er hovedlærdommen jeg trekker ut av denne boken. Den omhandler et interessant tema, og presenterer mange viktige personer i anarkismens historie, men den subjektive og moralistiske forfatterstemmen gjør det er vanskelig å ta boken seriøst.
Viser 1 svar.
Boblen Mari Toft lever i har for lengst sprukket.
Om noen vil lese Aftenpostens anmeldelse:
http://www.aftenposten.no/kultur/litteratur/article2305313.ece#.UZPP6Uo4rXo
Sist sett
