Jeg lurer på hvem som egentlig har hørt om denne boken. Det er en bok full av bilder av nydelige Jotunheimen samt tekster til bildene skrevet av Erlend Loe. Boken er skrevet som et svar på en kontaktanonse i "Fjell og Vidde" og inneholder mange fine småtekster som:
"Alle snakker om å være ett med fjellet. Det har jeg vært lenge nok. Nå vil jeg være to."
"Når snøen laver ned, tenker jeg alltid på fjellvettreglene. Jeg kan dem alle. Hvis, eller kanskje helst når, du drar på fjelltur med meg kan du føle deg helt trygg. Du slipper å notere reglene på innsiden av håndleddet ditt. Selv liker jeg best den om å grave seg ned i tide. Noen ganger graver jeg meg også ned i utide. Det er nesten det beste. "
"Når jeg har vært lenge på fjellet, hender det at jeg tenker: Hva skal vi med all denne tomheten? Kan den brukes til noe?
Når jeg er i byen, tenker jeg nesten alltid: Hva skal vi med alle disse menneskene? Kan de brukes til noe fornuftig?"
Og min personlige favoritt: " Dette er på mange måter et bilde av meg. Blå, men ikke helt blå. Ikke helt noe som helst. Og hele tiden underkastet små og store endringer. Du vet ikke hvor du har meg, men jeg er der alltid. Alltid. Dette har jeg tenkt mye på".
Jeg kunne fortsatt å dele alle tekstene fra boken her, men da forsvinner nesten gleden ved den. Den bør jo selvsagt leses i bokform, ettersom det tross alt er en kombinasjon av naturbilder og tekst. Jeg anbefaler den på det sterkeste. Den er fin å hente fra bokhyllen hvis man ikke er i humør til å lese en stor, tung roman eller hvis man bare vil drømme seg bort i Jotunheimens vakre natur. Det er definitivt en inspirerende bok som får deg til å ville pakke sekken, smøre matpakken og komme deg ut i friluften. Den er også sår, romantisk og morsom, slik Loe pleier å være. En kjempefin bok!
Viser 3 svar.
Diggnyter denne boken! Husker jeg kjente meg inspirert til å skrive et svar i bokform - hadde til og med sett meg ut hvilket sted jeg skulle skrive fra! Kjenner meg veldig igjen i anbefalingen din, Regn! Første gang jeg leste den hadde jeg ikke vært i Jotunheimen, nå har jeg vært der flere ganger uten at jeg har tenkt på teksten i denne boken under "oppholdet". Tankene der er ikke hentet fra mitt indre univers, men jeg koser meg mer enn gjerne med dem når jeg vil drømme meg bort her hjemme. Sist jeg var i Jotunheimen og vi gikk fra hytte til hytte i pissregn i nesten to uker gikk jeg og tenkte på denne setningen siste dagen: [My feet are suckers for soft spots of soil, not solid stone]. Det ble liksom mitt mantra og får bli min reiseskildring fra Jotunheimen c" ,).
Takk for et flott lesetips. Dine eksempler ga mersmak.
Det er godt å høre!
Sist sett
