”Lasso rundt fru Luna”, Agnar Mykle
I skrivende stund skrives det artikler på nettet om overfølsomme personer, og at noen vil saksøke Frode Saugestad for å ha skrevet noe om virkelige personer i ei bok. I vinter har mediene diskutert erotikken i Fifty shades of….og Knausgård får æren for å ha startet dette med å skrive om virkeligheten i bøkene sine. Vel, alt dette gjorde Agnar Mykle for flere tiår siden. Det har vært mye spekulasjoner rundt psyken til forfatteren, og at han var overfølsom er noe jeg antar. Grunnen til det er at han skriver så følsomt, formidler alle inntrykk fra alle sansene et menneske har, i alle gjøremål en person må gjennom – at jeg blir litt satt ut i perioder. Denne boka er utgitt i flere utgaver. Jeg las den med forord av Anders Heger, basert på orginalmanuskriptet til Mykle, med kommentarer om endringsforslagene til Sigurd Hoel og Harald Grieg. En stor bok på vel 730 sider.
Vi følger Ask Burlefot; en ung mann som har kvaler for det meste, men tar for seg det livet har å by på, og er veldig glad i sex uten kondom – og da må det jo gå som det går da….. Vi følger hele hans kropp, og alle hans tanker, gjennom alle utfordringer en usikker lærer kan komme opp i. Ask har et svært vanskelig forhold til sin familie – som blir større og større, men samtidig mindre og mindre. Han beskriver usikkerhet om nesten alle livets gjøremål på en sånn sjelsettende måte at man får vondt inni seg, men her er også mye godt å humre over. Boka var først morsom og mine tanker gikk i perioder både til Mr. Bean og Elling, men på de siste par hundre sidene ble den bare tristere og tristere, og jeg sitter igjen med en trist følelse i det dette skrives. I de fem hundre første sidene er den full av gode beskrivelser av personer, samfunn, full av sitater og visdomsord som man virkelig kan kose seg over. På det siste 200 lurer man på hvordan dette skal ende – og det ender.
Sist sett
