Noen ganger må man få ta sine egne valg.
Cassia vender Samfunnet ryggen. Hun flykter fra et trygt og godt liv i bytte med det ukjente. Hun stoler ikke på Samfunnet lenger, som hele tiden har holdt henne under oppsyn og som har tatt alle valg for henne, det er nemlig Samfunnet pliktet til å gjøre med alle. Men Cassia er lei av det forutsigbare livet, og etter at hun fikk se en annen livspartner for henne på skjermen enn Xander, må hun gjøre det som føles rett. Etter å ha blitt litt kjent med Ky som hun så på skjermen i noen sekunder etter at hun haddde fått sin utvalgte livspartner blir hun fortvilet når Ky blir flyttet til et sted utenfor Samfunnet. Hun velger å følge hjertet ved å flykte fra Samfunnet for å finne ham. Hun vet godt at det er farlig og kan sette livet hennes i fare. Sammen med noen andre velger hun likevel å flykte og gjøre det hun føler er rett. Det er på tide å ta egne valg.
Flukten er bok to i Matched-trilogien hvor vi følger videre med Cassia og hvordan hun lengter etter å ta egne valg. Hele livet har Samfunnet bestemt alt for henne, alt fra familie, hvor hun skal bo, jobb, hvem hun skal tilbringe resten av livet med osv... Og hun tar et valg ingen har gjort før henne. Å vende Samfunnet ryggen. Samfunnet som har strukturert hele hennes og de andres liv. Og etter å ha sett det ukjente ansiktet noen få sekunder på skjermen etter at hun har fått sin utvalgte livspartner tidligere, må hun finne ut hvem som egentlig er hennes livspartner. Derfor velger hun å bli bedre kjent med ham istedet for den utvalgte og det er derfor hun velger å lete etter ham når Samfunnet flytter ham bort.
Gjennom hele boka får vi se og vite ting fra Cassias og Kys perspektiv i annenhver kapittel. Syns det er en grei måte å gjøre det på å få innblikk i begge to, men likevel syns jeg ikke jeg blir bedre kjent med dem. Dette er tross alt en oppfølger i en trilogi og da forventer jeg at både hovedkarakterene og andre karakterer skal vokse og utfolde seg mer enn bok to, men syns på en måte ikke at noen av karakterene har gjort det. De har ingen tydelig personlighet og fremstår for meg som noen pappfigurer som jeg lett kan blåse på slik at de velter. Det blir for tynt. Det blir ofte gjentagelser om hva de føler for hverandre, hva de tenker, og hva de bør gjøre. Men de stoler hverken på hverandre enn seg selv. I alle fall virker det ikke slik. Hvorfor bruke så mye energi på noen man ikke stoler fullt og helt på?
Med en tittel som Flukten forventer jeg at det må være en spennende reise med mye farer og spenning, men det var det svært lite av, spesielt med tanke på at boka er på nesten 400 sider! Joda, noen farer og motganger oppstår, men de store spenningskurvene uteblir helt. Spenningen er ikke til å ta og føle på. Det er meget skuffende. Hadde forventet noe mer fra en oppfølger.
En annen ting som irriterte meg var at boka kunne godt å ha vært gjennom litt skarpere korrekturlesing. Det var noen skriveslurv her og der som gjerne kunne ha vært unngått. Jeg kan ikke noe for det, men jeg legger fort merke til sånt.
Flukten er ingen stor oppfølger. Med en så svak oppfølger er jeg redd for hva jeg kommer til å møte i bok tre. Har forfatteren spart på all spenningen til den boka eller kommer det til å bli en like langdryg affære som bok to? Det gjenstår å se. Det er ikke den verste oppfølgeren jeg har lest, men det er en oppfølger som er lett å glemme. Ingen minnerik leseopplevelse, dessverre.
Sist sett
