Bokelskere.no

"Sangen om den røde rubin". Agnar Mykle
Hva skal jeg si; at jeg er målløs?
Jeg bruker jo å skrive ned magefølelsen og leseopplevelsen av bøker rett etter at jeg er ferdig med dem. Med denne har jeg store kvaler med å gjøre det; rett og slett fordi den må synke inn først - men jeg prøver alikevel.
Dette er jo en bok som alle har hørt om, og som satte kongeriket på hodet når den kom, da mest pga sine erotiske beskrivelser. Erotikken lar jeg ligge; det er alt det andre jeg vil huske, men forstår at dette skapte oppstuss da den kom. Det som gjør størst inntrykk er jo skildringene av den unge mannen Ask sin hjerne. Bare navnet Ask Burlefot gir jo assosiasjoner til engelske "ask" , og til Burlefot kommer "burlesk" opp. Og det er nok det det handler om: å spørre om hva samfunnet vårt egentlig holder på med, godt krydret med burleske virkemidler. Tankebeskrivelsene, parallelt med de utrolig gode skildringene av fysisk miljø, folks kroppsholdning og gruppemiljøbeskrivelsene er helt fantastiske. Han beskriver prestasjonsangst, lykke, ulykke og alle andre følelser så utrolig bra. Ble både trist, glad, klam og kald i løpet av boka. Noe av det sterkeste jeg har lest. Jeg bruker å notere sidetall og stikkord på gode setninger og beskrivelser, og ser at frem til ca s150 har jeg utrolig mange, så dabber det av litt, men tar seg sånn opp på slutten at jeg ikke noterer. Da er det handlingsdrivet/spenningen som er viktig; ikke så mange spesielle setninger/visdomsord.
Denne "anmeldelsen" burde jeg jobbet mer med, men har rett og slett ikke tid, men velger å være tro til å skrive ned ferske inntrykk og poster alikevel. De som ikke har lest den, bør sette igang med det samme.

Nå fikk jeg rett og slett lyst til å lese boka om igjen!