Bokelskere.no

Når det gjelder Risvikingene, har jeg også reagert på enkelte oversettelser, men det har vært typiske "bestselgere" der jeg innbiller meg at forlaget har gitt dem en umulig deadline for å få ut boka før noen får på seg skoa. I dette tilfellet tror jeg ikke det forholder seg slik. Risvik har forresten skrevet et riktig fornøyelig etterord, der han beskriver hvilke språkfinurlige utfordringer man står overfor som oversetter av denne boka, og i noen grad hvordan han har håndtert dem.

Fosnes Hansen på sin side hevder å ha lest boka på tysk opptil flere ganger, så jeg tror nok man skal ta hans vurderinger også for god fisk.

Ulysses - tja. Hva kan man si etter kun å ha lest de innledende kapitlene? At byen spiller en stor rolle, er jo tydelig allerede i tittelen, men Biberkopfs vandringer og forflytninger, kanskje på veg mot et mål, kanskje ikke ... Det var i grunnen bare det. Jeg får ofte slike vage og uhåndgripelige assosiasjoner når jeg leser.

Det er vel en vanlig oppfatning at oversettere flest har "kampen mot klokka". Og det er nok ofte sant. Du blir ikke rik av å oversette. Men hvilken oversetter går inn i yrket for å bli vel beslått? Jeg har alltid tenkt at en god dose idealisme og formidlertrang bør ligge til grunn - litt som for læreryrket (men på en helt annen måte når det gjelder arbeid).

Så inntil nå så jeg oversetteryrket som slit og utakknemlig arbeid blandet med kunnskap og idealisme til en lønnsbetaling tilsvarende: utakk er verdens lønn - mao dårlig betalt. Men så så jeg at Risvikingene er hovedinvestorer i en millonær-restaurant sammen med TV-kjendis Anne-Cath. Herland og en Michelin-stjernekokk. Hæ?, tenkte jeg da. - Har oversettere råd til det? Vel, jeg er ingen dommer eller innside-kjenner i så måte.

Siste skandale på oversetterfronten til Risvik og Risvik er vel denne:
http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10935725