Vi er i samme båt, Marit, og jeg er i villrede. Jeg forsøker å ha et så åpent sinn som mulig, men gjennom de 142 sidene jeg har lest, så er det absolutt ingenting som har grepet meg, absolutt ingenting.
Viser 6 svar.
Jeg har så langt bare bitt meg fast i det faktum at hovedpersonen har angst for den "frie" tilværelsen og nærmest lengter tilbake til livet bak murene. Jeg får iallfall fortsette såpass lenge at jeg får et inntrykk av hvordan han takler problemet. Dessuten synes jeg det er et fortærende nederlag å avbryte ei bok fordi den er tung å lese.
Av ren nysgjerrighet hentet jeg ut informasjon her inne. 60 følger boken. Av de så har 13 lest den, en har den som favoritt, tre andre har gitt 5 i terningkast. 3 ønsker seg boken, 4 leser den og 7 har avbrutt den. De resterende oppgir den som "skal lese" eller "ingen lesetilstand." Få av oss har lest den med andre ord.
Du og Marit har i hvert fall fått meg til å hente frem boken på nytt, lese den innledende teksten (som grep meg), og bestemme meg for å gå løs på denne (for andre gang) straks jeg er ferdig med boken jeg holder på med. Så sprikende meninger er uimotståelige!
Jeg ble også nysgjerrig på boka og la den øyeblikkelig til ønskelista mi. Herlig altså, å lese hva dere til nå har skrevet :)
Heia Marit, stå på! :-)
Jeg er enig med deg at det føles som et nederlag å avbryte bøker. Jeg har ikke tenkt på at han lengter tilbake til fengslet, lengter til tryggheten, men ønsker friheten.