Bokelskere.no

100+ sider, javel. Da skal jeg nok holde ut litt til. Jeg har hatt den som sengelektyre og griper meg stadig i å halvsove meg gjennom springende samtaler og personer jeg ikke klarer å skjelne fra hverandre. Dette er nok litteratur som krever større grad av konsentrasjon enn jeg har gitt den hittil. Jeg får ta meg sammen ...

Vi er i samme båt, Marit, og jeg er i villrede. Jeg forsøker å ha et så åpent sinn som mulig, men gjennom de 142 sidene jeg har lest, så er det absolutt ingenting som har grepet meg, absolutt ingenting.

Jeg har så langt bare bitt meg fast i det faktum at hovedpersonen har angst for den "frie" tilværelsen og nærmest lengter tilbake til livet bak murene. Jeg får iallfall fortsette såpass lenge at jeg får et inntrykk av hvordan han takler problemet. Dessuten synes jeg det er et fortærende nederlag å avbryte ei bok fordi den er tung å lese.

Av ren nysgjerrighet hentet jeg ut informasjon her inne. 60 følger boken. Av de så har 13 lest den, en har den som favoritt, tre andre har gitt 5 i terningkast. 3 ønsker seg boken, 4 leser den og 7 har avbrutt den. De resterende oppgir den som "skal lese" eller "ingen lesetilstand." Få av oss har lest den med andre ord.

Du og Marit har i hvert fall fått meg til å hente frem boken på nytt, lese den innledende teksten (som grep meg), og bestemme meg for å gå løs på denne (for andre gang) straks jeg er ferdig med boken jeg holder på med. Så sprikende meninger er uimotståelige!

Jeg ble også nysgjerrig på boka og la den øyeblikkelig til ønskelista mi. Herlig altså, å lese hva dere til nå har skrevet :)

Heia Marit, stå på! :-)

Jeg er enig med deg at det føles som et nederlag å avbryte bøker. Jeg har ikke tenkt på at han lengter tilbake til fengslet, lengter til tryggheten, men ønsker friheten.

Gretemor og jeg har lurt litt på hvorvidt de norske oversettelsene er gode (finnes jo i to utgaver). Det er jo utrolig hva en oversettelse kan gjøre, både til og fra. Jeg har oppfattet at språket i boka kan være en utfordring å oversette. Vet at den franske oversettelsen har fått god kritikk (vurderer da å lese den på fransk fordi det er lettere for meg enn tysk).
Som nevnt, synes tyske leseranmeldelser på amazon.de å gi uttrykk for at det kan være en utfordring å komme gjennom de første 100+ sidene - dette gjelder altså de som leser den på eget morsmål. Lykke til videre! Hører gjerne hva du synes om den etterhvert!

Min utgave (samme som Gretemors) er oversatt av Kjell Risvik. Det burde normalt være kvalitetsstempel nok når det gjelder språk. At Erik Fosnes Hansen har hånd om forordet, tyder dessuten på at han går god for bokas kvalitet, også når det gjelder språk. Så jeg kan ikke tenke meg at det er der det ligger. Fosnes Hansen sier i forordet at han har lest boka gang på gang og funnet nye aspekter hver gang - så dette er nok ikke et verk man blir ferdig med ved første gangs lesing. Jeg fikk faktisk visse assosiasjoner til Ulysses av en eller annen grunn.

Hører deg, Marit. Risvik & Risvik har regjert i mange år. I den senere tid har imidlertid mange begynt å reagere på oversettelser fra de to. Det kan sikkert være flere årsaker til det - uten at jeg vil begi meg inn på debatt og detaljer nå. Jeg vet ikke hvor god i tysk Erik Fosnes Hansen er (mulig det først og fremst er den kultur- litteraturhistoriske biten han går god for?). Men jeg vet at du skal være rimelig stødig for å få med deg, og oversette, alle språknivåene (med kontekst) i Berlin Alexanderplatz på en så behendig måte at det flyter rett inn hos en norsk leser.
Spennende at du fikk assosiasjoner til Ulysses! Fortell mer! :-)

Når det gjelder Risvikingene, har jeg også reagert på enkelte oversettelser, men det har vært typiske "bestselgere" der jeg innbiller meg at forlaget har gitt dem en umulig deadline for å få ut boka før noen får på seg skoa. I dette tilfellet tror jeg ikke det forholder seg slik. Risvik har forresten skrevet et riktig fornøyelig etterord, der han beskriver hvilke språkfinurlige utfordringer man står overfor som oversetter av denne boka, og i noen grad hvordan han har håndtert dem.

Fosnes Hansen på sin side hevder å ha lest boka på tysk opptil flere ganger, så jeg tror nok man skal ta hans vurderinger også for god fisk.

Ulysses - tja. Hva kan man si etter kun å ha lest de innledende kapitlene? At byen spiller en stor rolle, er jo tydelig allerede i tittelen, men Biberkopfs vandringer og forflytninger, kanskje på veg mot et mål, kanskje ikke ... Det var i grunnen bare det. Jeg får ofte slike vage og uhåndgripelige assosiasjoner når jeg leser.

Det er vel en vanlig oppfatning at oversettere flest har "kampen mot klokka". Og det er nok ofte sant. Du blir ikke rik av å oversette. Men hvilken oversetter går inn i yrket for å bli vel beslått? Jeg har alltid tenkt at en god dose idealisme og formidlertrang bør ligge til grunn - litt som for læreryrket (men på en helt annen måte når det gjelder arbeid).

Så inntil nå så jeg oversetteryrket som slit og utakknemlig arbeid blandet med kunnskap og idealisme til en lønnsbetaling tilsvarende: utakk er verdens lønn - mao dårlig betalt. Men så så jeg at Risvikingene er hovedinvestorer i en millonær-restaurant sammen med TV-kjendis Anne-Cath. Herland og en Michelin-stjernekokk. Hæ?, tenkte jeg da. - Har oversettere råd til det? Vel, jeg er ingen dommer eller innside-kjenner i så måte.

Siste skandale på oversetterfronten til Risvik og Risvik er vel denne:
http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10935725

Jeg har ikke satt meg inn i diskusjonen angående Kjell Risvik. Det jeg bryr meg om er at oversettelsene flyter uten altfor mange ord jeg stusser ved, ikke forstår. Ord jeg forstår, men ikke i den sammenhengen de fremstilles osv. Dersom språket og historien, karakterene er fantastiske, er jeg ikke så kritisk overfor oversetteren. Men i bøker der det meste mangler, faller også gjerne oversetteren igjennom i mine øyne.

Jeg tror ikke det er noen ulempe om oversetteren er ung.