Holder på med denne nå og leser slutten på nytt siden jeg var så sliten da jeg leste den ut igår. Jeg er vel neppe i målgruppen for denne men hadde likevel lyst å lese den siden den handler om en gutt på 13 år som mister moren sin i kreft, ettersom jeg mistet mammaen min på samme måte da jeg var 14 år.
Jeg har hatt litt blandede følelser for boka, men den ble endel hakk bedre etter å ha få tenkt igjennom den i dag og få lest slutten nøye.
Jeg syns den tar opp mange viktige temaer som er fort at går i glemmeboken i en sånn situasjon, bl.a.: Hvordan blir en møtt f.eks. på skole da alle vet hvordan ting er hjemme?
Hvordan man kan ta på seg skylden for noe man virkelig ikke har noen innvirkning på, og dermed sliter med skyldfølelse i tillegg. Og noen av de forbudte tankene og følelsene man kan ha i en sånn situasjon som ikke blir snakket om, men som blir tenkt masse på og som skaper enda flere vonde følelser i tillegg til sorgen og alt den fører med seg.
Boka har fått en 5er av meg, en sterk 5er! Jeg tror dette kan være en viktig bok for mange unge i en slik situasjon!
Jeg skulle gjerne ha lest denne boka som 13/14 åring!
Sist sett
