Jeg gråter veldig sjeldent, som oftest gråter jeg fordi jeg er rasende.Og jeg gråt mens jeg leste denne boka. Hjertet mitt bristet i frustrasjon, sorg, maktesløshet, skam....Morgen i Jenin er godt skrevet, har en utrolig sterk historie og, viktigst av alt, den bygger på fakta. Jeg skjønner ikke hvordan verden kan lukke øynene for det som fortsatt skjer i denne konflikten hver eneste dag. Når ble vi så hardhudet at vi kan la flere tusen barn, babyer, kvinner, menn, ufødte barn bli slaktet, voldtatt, torturert uten at vi leer på øyelokket engang? Jeg føler meg så maktesløs. Hvis du er i tvil hva du skal tenke og tro om "situasjonen der nede", les boken. Samtidig synes jeg det er viktig å huske på at uskyldige israelske liv også går tapt i dette grusomme blodbadet.