Bokelskere.no

Jeg er i mål med Idioten og ser som deg fellestrekk mellom fyrst Mysjkin og Don Quijote. De har begge svært høye idealer, som de tror på og etterlever, nær sagt koste hva det koste vil. Begges kamp for det gode kan på mange måter synes nokså fåfengt - som en kamp mot vindmøller. Kanskje var det dette den uberegelige Aglaja så, og derfor brast i latter?

Er det disse trekkene du sikter til, Ingunn, eller ser du andre likhetspunkter mellom våre to helter?

Jeg er helt enig med deg foreløpig, men driver fortsatt og surrer i del II. Ser også likheter i personenes ytre, Quijotes rustning er vel like dårlig som klærne til Mysjkin, begge er tynne og bleke og som regel dønn alvorlige.
Ellers er jeg overasket over at Dostojevskijs personer får feber hele tiden, så langt har også én besvimt av psykiske påkjenninger. Det får tankene til å vandre til Cervantes' dånende kvinner. Selv er jeg snart 50 og har tilgode å få feber og dåne til tross for store påkjenninger :) Tenker også at å få feber kanskje kunne vært oversatt annerledes; bli opphisset, nervøs, manisk, flau?

Ja, jeg har også merket meg all denne feberen - ikke bare hos Dosojevsij, men hos flere eldre forfattere. Jeg vet sannelig ikke om det er vi mennesker som har forandret oss, eller forfatternes skrivemåte. Jeg tror ikke det har med oversettelsene å gjøre.

Det er faktisk et stort spørsmål du reiser - forholdet mellom psykiske påkjenninger og fysiske symptomer/sykdommer. Flere ting kan spille inn, som personenes helse og motstandskraft (immunforsvaret) og kulturelle og sosiale forhold (hva er akseptert). Når jeg tenker meg om, er det vel slik at måten vi reagerer på psykiske påkjenninger på, endrer seg gjennom tidene. Det er for eksempel ikke så lenge siden hysteri var en medisinsk diagnose. Jeg vet likevel ikke om dette forklarer all feberen og alle besvimelsene hos de nevnte forfatterne :-)

Kanskje kan denne artikkelen kaste litt lys over feberhete personer i eldre romaner.
http://www.forskning.no/Artikler/2005/august/1124960655.19

Hjertelig takk! Festlig - og litt alvorlig. Holder på med (dvs. ligger inntil videre lang pause) en interessant bok om noe av det samme.
Ett poeng her er at melankoli i utgangspunktet var en mannesykdom og hadde høy status. Senere ble den depresjon og en kvinnesykdom (det betyr på ingen måte at ikke menn blir deprimerte), med dertil hørende status...

Kanskje klarer Justin Bieber å skape hysteri med påfølgende feber og besvimelser for oss allerede i dag! Vi får se og lære :)