Jeg forstår godt hvorfor denne boka fikk alle de prisene den har fått. Historien går kanskje litt tregt enkelte steder og det var for min del litt forvirrende når handlingen hoppet frem og tilbake, spesielt mot slutten. Men alle de nydelige omgivelsene, det spesielle språket som jeg vente meg så godt til etter hvert, og den rare følelsen av nostalgi gjør dette til en favorittbok for min del. Ble som alltid litt skuffet over slutten, men jeg blir sjeldent helt fornøyd med avslutningen av slike bøker. Muligens fordi jeg bare blir irritert over at historien er slutt, og akkurat nå vil jeg ikke at det skal komme i veien for den gode lesegleden jeg fikk.
Nostalgifølelsen kan forklares med at det meste foregikk på et øde sted så nære naturen. Om det er fordi jeg brukte mye av barndommen på hytta eller om det bare er menneskelig vet jeg ikke, men jeg kommer nok til å lese den igjen en dag. Jeg tror riktignok at en trenger litt tålmodighet og god tid for at en skal klare å nyte den fullt ut.
Viser 2 svar.
Samme terningkast fra meg også! Jeg fikk også nostalgiske følelser, kanskje fordi jeg alltid har likt meg i skogen og kanskje fordi gjenkjennelseseffekten etter Hans Børli sine dikt fra tømmerhøggermiljøet er hjertelig til stede. Men uten selve historien ville det jo ikke hjulpet :-)
Om jeg skal klage ørlite på Petterson sine verk, må det bli at han kan bli litt omstendelig, med mange kommaene i enkelte setninger. Da kan jeg tenke som så at "løs opp litt, da mann!"
Må si meg enig i at punktsettingen var litt utenom det vanlige, ja. Noen av setningene kunne jo ta opp en halv side uten punktum! Men etter hvert så gikk det av seg selv, og jeg fant ingenting negativt med handlingen eller skildringene generelt. En veldig bra bok er konklusjonen :-)
Sist sett
